De beste vil bli enda bedre på gjenvinning – andre henger langt etter

Sjekk gjenvinningsgraden i din kommune i tabellen under artikkelen.

I Larvik, Holmestrand, Horten, Tønsberg og Færder blir 67,9 prosent av husholdningsavfallet levert til materialgjenvinning. På neste plass følger Sandefjord med 67,4 prosent.

Tallene inkluderer biogassproduksjon og kompostering av matrester og annet biologisk avfall. Vestfold-kommunene er høyt over hva de fleste andre kommuner kan skilte med. 

Snittet for landet er 43,9 prosent. I tre kommuner – Tinn, Værøy og Årdal – gjenvinnes ingen ting, ifølge de foreløpige og ureviderte Kostra-tallene fra Statistisk sentralbyrå. De omfatter 340 av landets 356 kommuner. 

– Gode henteordninger

– Gode hente- og bringeordninger, samt god kommunikasjon og opplæring, er avgjørende for å bli god på materialgjenvinning, ifølge daglig leder Andreas Gillund i Vesar AS.

Selskapet håndterer husholdningsavfallet i de seks kommunene på gjenvinningstoppen. Vesar driver også et kunnskaps- og opplevelsessenter ved Den magiske fabrikken i Tønsberg. Her får barn og unge fra eierkommunene undervisning om blant annet kildesortering, gjenvinning, bærekraft og fornybar energi.

– Vi var best på gjenvinning i 2021 også. Men det kan ikke bli noen hvilepute. Norge er veldig, veldig dårlig på materialgjenvinning. Vi må alle bli bedre, sier Gillund til Kommunal Rapport.

Vesars mål er at 70 prosent av avfallet skal materialgjengjenvinnes i 2025.

– Det er de siste prosentene som er de tøffeste. Men vi har foretatt plukkanalyser som viser at 6.000 tonn matavfall fortsatt går i restavfallet. Det viser at vi må tilrettelegge for høyere materialgjenvinning. Derfor vil vi se nærmere på henteordningene, sier Gillund.

Vesar er et rent bestillingsselskap, som kjøper tjenester innen gjenvinning etter anbudskonkurranser. Det gjelder også biogassproduksjonen ved Den magiske fabrikken. Den ble i sin tid bygd opp av Vesar, men eies i dag av Greve Biogass (som eies direkte av kommuner i Vestfold og Grenland) og det private selskapet Lindum.

Bergen på bunn

Nest etter Vesar-kommune er det de fire eierkommunene til Søre Sunnmøre Reinholdsverk som er de fremste i landet på materialgjenvinning. (Se tabell.) Dernest følger fire kommuner som har sin avfallshåndtering i regi av Renovasjon i Grenland.   

Sistnevnte selskap forteller i sin årsmelding at en omlegging av renovasjonsordningen i tre av kommunene har gitt ønsket effekt: Mengden utsortert matavfall er økt med mer enn 14 tonn per uke, plasten er renere, og mengden restavfall har gått ned.

Kristiansand gjør det klart best av storbyene, med en gjenvinningsgrad på 50 prosent. Det er dobbelt så mye som Bergen, som er nede på 25,4 prosent. 

Vestlandets hovedstad er også i bunnsjiktet nasjonalt, sammen med andre store kommuner som Fredrikstad og Sarpsborg (25,5 prosent).

Brenner halvparten

Til tross for det lenge har vært et politisk mål om økt gjenvinning, leveres fortsatt vel halvparten av husholdningsavfallet til forbrenning. Snaut 44 prosent blir nå levert til materialgjenvinning eller biologisk behandling (biogassproduksjon eller kompostering). Andelen har økt litt år fra år fra 38 prosent i 2016.

De neste årene må gjenvinningsgraden økes betydelig for å oppfylle nye EU-krav, som også blir gjeldende i EØS-landet Norge.

Fra i år har kommunene en forskriftsfestet plikt til å kildesortere plast, matavfall og hageavfall og å levere det til materialgjenvinning. 43 kommuner hadde ikke kommet i gang med dette, da Kommunal Rapport kartla dette i januar i år.

Fra 2025 må kommunene kunne dokumentere at de sorterer ut minst 55 prosent av matavfallet. Fra 2028 må de også sortere ut minst 50 prosent av plasten. Kravene skjerpes gradvis. Fra 2035 må minst 70 prosent av både matrester og plastavfall svartes ut.

Miljødirektoratet har også varslet at det vil komme tilsvarende krav for utsortering og gjenvinning av papp, papir, glass, metaller og tekstiler.