Fant feil på kunstgressbaner hos åtte av ti kommuner

Osterøy var den eneste av de ti undersøkte kommunene i Vestland som kom ut av tilsynsrunden uten en eneste ripe i lakken. Hos åtte fant Statsforvalteren avvik. Ytterligere én kommune fikk en merknad etter tilsynsrunden like før sommeren.

– Blant de ti undersøkte fant vi alt fra kommunen som ikke har kommet så langt, og knapt tenkt på hvordan de skal håndtere gummigranulat, til den som har jobbet aktivt med dette i flere år før forskriften trådte i kraft, sier seniorrådgiver Gunn Helen Henne hos Statsforvalteren i Vestland.

Noen feil går igjen

1. juli i fjor trådte det i kraft nye regler for kunstgressbaner. De skal hindre at gummigranulat kommer på avveie. I vår varslet Miljødirektoratet et landsomfattende tilsyn med kunstgressbaner. 

Ifølge tilsynsrapportene er det noen feil som går igjen blant de undersøkte kommunene i Vestland fylke:

• De mangler kostestasjoner der man kan koste av seg gummigranulat ved inn- og utgangen til banene.
• De mangler rist der granulatet kan samles opp.
• De mangler filter til å fange opp granulat fra sluk, både ute og inne i garderober og dusjanlegg.
• De mangler brøyterutiner som sikrer at granulat ikke kommer på avveie.

Blant kommunene er det stor forskjell i hvor mange anlegg Statsforvalteren har undersøkt, fra 48 i Bergen til ett anlegg i Voss. Hvis Statsforvalteren finner feil ved kun ett av flere anlegg, vil avviksmeldingen uansett være den samme.

Varslet i årevis

Gjennom høringsrunde og medieoppmerksomhet har kommunene i lengre tid vært klar over at det ville komme nye krav. De strengeste kravene gjelder for kunstgressbaner som er etablert eller rehabilitert etter 1. juli 2021. Gamle baner må derfor ikke granulat-sikres med tett barriere før de eventuelt rehabiliteres.

– Mange ga oss tilbakemelding om at de ikke kommer lenger, før det blir satt av penger på budsjettet. Selv om noen tiltak ikke er så store, så krever de litt ressurser, enten i form av tid eller innkjøp, sier Henne.

Hun sier at det aller enkleste tiltaket er en informasjonsplakat om å riste av seg granulat før man forlater banen. Neste steg er å skaffe et sted med rist, der man kan få granulatet av seg – og lede trafikken dit. Enda et steg opp er å sørge for en minst 20 cm høy kant rundt banen, der granulatet ikke kommer ut.

– Så kan man spørre hvilke snørydderutiner man har. Hvor legger man snøen? Kravet nå er at man skal ha et dedikert område til snøen, der man tar vare på granulatet, sier Henne.

Mangler oversikt

Da Statsforvalteren skulle på tilsynsbesøk, tok de utgangspunkt i anlegg oppgitt i anleggsregisteret.  Kommunene har ansvar for å oppdatere registeret hver gang de rehabiliterer en bane. 

Ifølge Henne ble det klart at registeret ikke er oppdatert. Noen kommuner hadde laget avtaler som gjorde at de ikke lenger hadde ansvar for vedlikehold av banene. 

– Vi begynte med kommunene, da de er en offentlig instans. Vi skal til idrettslagene også, sier Henne.