Har stilt klimakrav i innkjøp for minst 600 millioner kroner

Ny evaluering gir SV nye argumenter i innspurten av budsjettforhandlingene, dersom partiet fortsatt slåss for å få Klimasats-ordningen inn på neste års statsbudsjett. 

Mens regjeringen foreslår å avvikle ordningen, har SV laget plass til den i sitt alternative budsjett. Å få til kutt i klimautslippene neste år er ett av målene partiet gikk til forhandlinger med. 

Men om Klimasats er tema i innspurten av budsjettforhandlingene, vil SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken ikke svare på. 

«Ikke noe nytt fra forhandlingene som fortsatt pågår», meldte han til Kommunal Rapport tirsdag formiddag. Senest torsdag må partene legge fram et budsjettforlik.

– Har kuttet utslipp

Miljødirektoratet har siden 2016 fordelt nær 1,3 milliarder kroner i støtte til vel 1.800 prosjekter for utslippskutt og klimaomstilling i kommunene. Ordningen har fått gode skussmål i flere evalueringer. 

Nå har Menon Economics evaluert 32 av de prosjektene som handler om å stille klimakrav ved innkjøp. Det har skjedd på oppdrag for Miljødirektoratet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Kommunene har mottatt til sammen 41,4 millioner kroner i støtte fra Klimasats til de 32 prosjektene. Ifølge rapporten utløser hvert prosjekt 13 – 30 grønne anskaffelser for et samlet omfang på fra 17 millioner kroner til 50 millioner kroner.

Totalt har de 32 prosjektene ført til at det er blitt stilt klimakrav imellom 400 og 1.000 anskaffelser. Resultatet er at kommunale innkjøp for minst 600 millioner kroner–kanskje så mye som 1,6 milliarder kroner – har blitt mer klimavennlige enn de ellers ville vært, konkluderer Miljødirektoratet.

– Klimasats-ordningen har bidratt til at kommunene har stilt ambisiøse klimakrav i innkjøpene sine. Grønnere innkjøp har både kuttet utslipp av klimagasser direkte og bidratt til utvikling av klimavennlige produkter og tjenester, sier miljødirektør Ellen Hambro i en pressemelding.

Varige endringer?

Kommunal sektor kjøpte varer og tjenester for over 250 milliarder kroner i 2021. Offentlige innkjøp er anslått å ha et klimafotavtrykk på over 11 millioner tonn CO₂ i året.

Mangel på ressurser og kompetanse er viktige barrierer for å stille klimakrav i innkjøp. Støtten fra Klimasats gjør det mulig for dem å skaffe seg dette og å nyttiggjøre seg den veiledningen DFØ og andre gir om grønne innkjøp.

Klimasats: Tre av fire søkere får pengerStein, kiosk og festival på årets søkerliste til klimastøtte

Menon Economics konkluderer med at tilskuddsordningen er relevant, hensiktsmessig og utløser ny aktivitet og flere grønne innkjøp – i alle fall for en periode.

«Det er imidlertid svært usikkert hvor varig virkningene er, særlig etter endt midlertidig ansettelse av klimarådgiver. Dette grunner trolig både i at kunnskap og kompetanse forsvinner etter endt prosjektperiode og manglende kapasitet til å følge opp arbeidet.

Det er også usikkert i hvilken grad kunnskap tilegnet i prosjektene overføres til andre internt i kommunen og/eller til andre virksomheter. Særlig synes det utfordrende å overføre kunnskap fra større til mindre virksomheter i samme samarbeid», skriver de i oppsummeringen.

– Krevende

– Å etterspørre klimavennlige løsninger krever kunnskap og oppmerksomhet i alle deler av kommunen. Denne undersøkelsen viser at det er krevende å skape varig endring, sier direktoratets prosjektansvarlig for Klimasats Kirvil Stoltenberg i pressemeldingen.

Hun forteller at direktoratet i det siste har stilt strengere krav til at kommunene dokumenterer endringer i rutinene.

Anbefaler nasjonalt nettverk

Menon Economics mener effekten av Klimasats-prosjektene innen innkjøp kan økes gjennom følgende fire tiltak:

• DFØ bør etablere et nasjonalt nettverk for grønne anskaffelser
• Stille strengere krav til at prosjektet er forankret i kommunens administrative ledelse.
• Differensiere veiledningsmateriellet, slik at det i større grad også treffer kommuner med liten/ingen erfaring med grønne innkjøp.
• Differensiere tildelingen av Klimasats-støtte mellom store/sentrale kommuner og mindre kommuner med umodne markeder.