Her renses snøen for sykler, plast og grus

Noen sier det er vakkert med snø. Den er så fin og hvit og rein. Men den legger seg også overalt, som på helt upassende steder som veier, i trange gater, på sykkelveier og på fortau.

Lastebil etter lastebil fullasta med Oslo-snø venter på tur foran snøsmeltemaskina Terje nedenfor Ekebergåsen. Maskina kan gnafse i seg last fra opptil 28 biler i timen. Her jobbes det skift døgnet rundt med å omdanne snø til forholdsvis reint vann som slippes ut i fjorden.

– All snø som vi ikke kan håndtere lokalt med utfresing av snø til sidearealer kjøres til snøsmeltelekteren, ifølge seksjonssjef Joakim Hjertum i Bymiljøetaten i Oslo.

– Vi har lovet kommunen å smelte 500 kubikk i timen, sier prosjektleder Hans Kevin i NCC, som står bak den unike snøsmeltemaskina.

Den er 50 meter lang, 26,5 meter bred og stikker 3,5 meter ned i Oslofjorden. Snøen smelter ved hjelp av fjordvann som blir hentet lenger ute. Før Oslo satte ny kulderekord natt til 6. januar, var vanntemperaturen på +8,8 grader, etter er den på +7.

– Temperaturen har noe å si for smelteprosessen, men vi kan takle 500 kubikk på 4 grader, sier Kevin.

Elsykler og handlevogner

For en enkel journalist er 500 kubikk snø et ullent begrep. Hvor mye snø er det egentlig – og hvor mye av snøen som Terje skal fordøye er egentlig snø? Det er lett å se at det ikke er helt hvitt det som dumpes i Terjes gap.

– Hittil i dag var gjennomsnittet 18 kubikk per lastebil, sier Kevin.

Fra kontrolltårnet over selve smeltemaskina har Kevin full oversikt over lastebilene som kommer inn. Alle biler og mengde snø blir registrert. I gjennomsnitt følger det med sju kg grus per kubikkmeter snø. I tillegg kommer større stein, handlevogner, mobiltelefoner, sykler og annet som brøytebiler har fått med seg når de prøver å gjøre det framkommelig for oss.

– I fjor sorterte vi ut tre-fire elsykler, sier Kevin.

På jobb siden 2012

En svær lastebil med henger kommer ryggende inn og er klar for å tippe lasta ned i Terjes sultne gap. Kevin avklarer med føreren hvilket firma han kommer fra og hvor snøen er hentet. 

Tettpakka snø og snøballer havner med kraftige drønn på ei grov rist. Derfra blir snøen dyttet med en gravemaskin ned i fjordvannet, der det meste smelter på rundt ett minutt. Rista stopper det største som ikke er snø.

Når snøen har smelta, føres den inn i to løp der mindre rask og avfall blir skilt ut gjennom ulike filtre.

Terje har smeltet snø for Oslo kommune siden 2012 og kommunen har nylig skrevet kontrakt for tre nye sesonger. Verdien av kontrakten er om lag 100 millioner kroner, ifølge NCC. Navnet har smeltemaskina fått etter ingeniøren som fant den opp - Terje Myrhaug.

I perioden 2017-2019 renset snøsmelteanlegget 692.000 kubikkmeter snø, det aller meste i 2018.

Torsk i Terje

Svend Madsen viser Kommunal Rapport rundt i Terjes indre verden.

I svære tanker flyter sørpe, plastflasker, kvister, gjørme, sigarettsneiper, ølbokser, plastbiter, metall og annet rask. Per kubikkmeter last er det tre kg slam. En av tankene har oljelense. 

Ifølge Madsen er det lite olje som blir renset ut, men til gjengjeld hender det at smeltevannet som blir hentet fra dypet inneholder fisk.

– Det kommer 3-4 fisk inn i sesongen, sier Madsen.

– Tuller du?

– Nei, bedyrer Madsen. 

– Noen er døde, men noen lever også. Torsk på denne størrelsen, sier han, og viser med hendene en liten halvmeter.

Fiskeskrøne? En lett undrende journalist vandrer videre. En mann står og renser ett av filtrene for plast og slam, et par mann ligger på kne og reparerer noe som ikke fungerer som det skal. En vegg er dekorert med bilskilt som tidligere har havnet i Terjes buk.

Tungmetaller

Snø som blir hentet inn blir tatt stikkprøver av og veid og målt. Fra en av tankene som inneholder renset vann, hentes det vannprøver daglig. Dette blir sjekket en gang i uka. 

Slammet og grusen som blir samlet inn blir sendt til rensing og deponering.

Fram til og med 2019 samlet maskina inn 7.361 tonn grus, 44 tonn store steiner, 60 tonn blandingsavfall og 1.642 tonn slam. Det er også samlet opp 64 kilo sink, 33 kilo kobber, 12 kilo krom, 8 kilo nikkel og 8 kilo bly, ifølge NCC.

Madsen tror vannet som slippes ut fra anlegget kanskje er reinere enn i fjorden. Han kunne gjerne bada i det. Men da måtte det hatt en annen temperatur.