Karbonfangst kan skape problemer for Oslos drikkevann

Miljødirektoratet har gitt Hafslund Oslo Celsio AS (Celsio) tillatelse til å etablere karbonfangst og mellomlager av CO₂ ved anlegget for avfallsforbrenning på Klemetsrud. 

Karbonfangstanlegget skal etter planen settes i drift i 2026 og skal kutte CO₂-utslippene fra avfallsforbrenningen med 400.000 tonn årlig. 

I full drift vil det redusere Oslos samlede klimautslipp med rundt 17 prosent.

– Karbonfangst fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud gir en betydelig miljøgevinst for Oslo, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en pressemelding.

Men samtidig som utslippene av CO₂ og noen andre stoffer går ned, vil utslippene av noen andre stoffer øke. I den nye utslippstillatelsen stiller Miljødirektoratet krav om at Celsio overvåker drikkevannskilden Nord-Elvåga, som ligger knapt 5 kilometer unna.

Årsaken er at fangstanlegget for CO₂ vil endre utslippene til luft, og at røykgassen kan komme til å inneholde små mengder aminer, som er et kreftfremkallende stoff. 

«Nord-Elvåga er drikkevannskilde for ca. 10 % av Oslo befolkning. Det er derfor svært viktig å sikre at nivået av nitrosaminer/nitraminer i vannet er lavere enn 4 ng/l. Siden utslippet fra bedriften kan gi avsetning i dette vannet, stiller vi krav om at vannet skal overvåkes og analyse- og målemetoder utvikles for å dokumentere bakgrunnsnivå av aminer og avsetning når fangstanlegget er i drift», skriver direktoratet.

– Må kunne stenge

Fra Klemetsrud er det 15 kilometer til Oslos hoveddrikkevannskilde, Maridalsvannet. Også her kan det bli aktuelt å iverksette overvåking, framgår det. 

«Vi skal ta en ny vurdering når resultater fra Nord-Elvåga foreligger, for å se om det er nødvendig å ha overvåking av Maridalsvannet.»

«Oslo kommune mener at det må innarbeides rutiner for stengning av anlegget dersom det måles aminer over grenseverdi. Bedriftens internkontrollsystem skal ivareta dette som et generelt tema», heter det videre.

Ifølge utslippstillatelsen vil fangstanlegget for CO₂ også medføre «noe økt utslipp» til kommunalt spillvannsnett. Årsaken er at renset røykgass, som i dag slippes til luft, vil bli kjølt ned i en prosess som avgir kondensatvann.

Tungmetaller til fjorden

Ifølge direktoratet vil kondensatvannet inneholde miljøgifter selv etter at det har gjennomgått rensing både på Klemetsrud og i det kommunale renseanlegget. En del av dette vil havne i avløpsslammet, mens resten føres ut i Bekkelagsbassenget innerst i Oslofjorden. 

Miljødirektoratet legger til grunn at mengdene tungmetaller fra kondensatvann er for små til å forringe miljøtilstanden i denne delen av Oslofjorden ytterligere. 

«På bakgrunn av dette mener vi at det kan gis tillatelse til utslippet, så lenge dette ikke medfører noen målbar økning av konsentrasjonen av ovennevnte tungmetaller ved aktuelle målestasjoner i Bekkelagsbassenget og Bunnefjorden», heter det.

– Skal ikke belaste miljøet

Oslos byråd for næring og eierskap Rina Mariann Hansen (Ap) gir følgende kommentar til utslippstillatelsen i en e-post til Kommunal Rapport:

«Alle utslipp som kan fjernes, skal fjernes for at Oslo skal bli en nullutslippsby. Da må vi fange karbonet fra avfallsforbrenning som på Klemetsrudanlegget utgjør hele 17 prosent av byens utslipp. Tillatelsen fra staten setter noen rammer for hvilken lokal påvirkning prosjektet kan ha. Det lokale miljøet skal ikke bli belastet av klimatiltaket vi nå skal gjennomføre her i Oslo og vil være innenfor rammene til Miljødirektoratet.»

For detaljerte spørsmål om prosjektets mulige miljøkonsekvenser, viser byråden til Celcio, som ansvarlig utbygger. 

Celsio: – Vi har kontroll

Kommunikasjonssjef Truls Jemtland i Celsio mener de har dokumentert overfor Miljødirektoratet at de har kontroll på hvordan karbonfangstanlegget vil påvirke det ytre miljøet. 

I en e-post viser han til resultater fra piloteringen av anlegget, selskapets planer om renseanlegg for kondensatvann og andre tiltak, samt beregninger av hvordan utslippene til luft vil fordele seg. Overvåkingsprogrammet for Nord-Elvåga skal utarbeides i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NINA).

Jemtland forklarer at karbonfangstanlegget vil ta inn renset røykgass fra avfallsforbrenningsanlegget og fjerne 90 prosent av innholdet av CO₂.

– Ettersom røykgassen i denne prosessen «vaskes» vil prosessen også redusere utslippet av tungmetaller og sure komponenter ytterligere. Fangstprosessen benytter amin til å binde opp CO₂. Utslipp av amin og aminforbindelser er derfor regulert i tillatelsen, sier han.

Ifølge Jemtland vil utslippene av renset kondensatvann ikke påvirke vannkvaliteten i Bekkelagsbassenget.

– Ikke rett fram

Miljødirektoratets utslippstillatelse er en forutsetning for å realisere karbonfangstprosjektet på Klemetsrud. Men det betyr ikke at alle hindringer er ryddet av veien, ifølge kommunikasjonssjefen i Celsio.

– Det er ikke rett fram. Det er spennende, sier han og viser til at karbonfangstprosjektet er et innovasjonsprosjekt.

– Det er aldri tidligere blitt bygd et karbonfangstanlegg på et avfallsforbrenningsanlegg i en hel verdikjede, som inkluderer transport og lagring av CO₂. I tillegg er det utfordrende å gjennomføre et så stort byggeprosjekt i en verden med økte energi- og materialkostnader.

Karbonfangstanlegget på Klemetsrud er kostnadsberegnet til 9,1 milliarder kroner. Det er fortsatt den prislappen som gjelder, ifølge Jemtland.

Finansieringsplanen går ut på at Hafslund Oslo Celsio – som Oslo kommune eier sammen med Fortum – selv investerer 3,92 milliarder kroner i prosjektet. Oslo kommune bidrar også direkte med 2,1 milliarder kroner gjennom aksjer. I tillegg har regjeringen ved olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) forpliktet staten til å støtte prosjektet med 3,08 milliarder kroner over ti år.

Lagres under havbunnen

Anleggsarbeidene på Klemetsrud ble igangsatt i fjor sommer. Går alt etter planen, skal fangstanlegg og mellomlager for CO₂ stå klart i 2025 og settes i drift i løpet av 2026.

Etter at den er fanget og komprimert, skal CO₂-gassen transporteres til Oslo havn. Der kan den lagres i inntil fire døgn, før den hentes med skip.

I likhet med CO₂-gassen fra Norcems sementfabrikk i Brevik skal den skipes i land i Øygarden. Derfra skal den injiseres ned i et reservoar 2,6 kilometer under havbunnen i Nordsjøen. 

Det er selskapet Northern Lights – som eies av Equinor, Shell og Total – som skal stå for transport og lagring. Dette er en del av det statsstøttede demonstrasjonsprosjektet for karbonfangst og lagring, kalt Langskip.

Ifølge Jemtland bygges det for tiden også et karbonfangstanlegg ved et avfallsforbrenningsanlegg i Nederland. Der skal den fangede CO₂-gassen brukes til å øke produksjonen i drivhus.

– Vårt prosjekt med permanent lagring av gassen gir større klimaeffekt, siden vi tar den helt ut av kretsløpet, sier han.

Han understreker at karbonfangst fra før benyttes i ulike industriprosesser flere steder i verden, blant annet i kullkraftverk i Canada.

– Det nye er at vi etablerer en hel verdikjede, som inkluderer transport og permanent lagring.