Oppfordrer kommunene til å bruke plan- og bygningsloven som «nei-lov»

Mens kommunevalget i 2019 i stor grad var et klimavalg, mener han høstens valg bør bli et naturvalg.

– Siden forrige valg har vi fått en naturavtale som forplikter Norge til å verne minst 30 prosent av vår natur. Regjeringen har gitt klar beskjed om at både klimaavtalen fra Paris og naturavtalen fra Montreal setter klare rammer for arealbruken i kommunene. I tillegg er det en generelt økt bevissthet i samfunnet om behovet for å verne natur og om kommunenes rolle i dette, sier Truls Gulowsen til Kommunal Rapport.

– Det klassiske naturvernet har blitt det nye. Det er positivt, og på høy tid.

Bevaring av lokal natur er viktig for to av tre velgere i årets lokalvalg, ifølge en spørreundersøkelse Opinion har gjort for WWF Verdens naturfond. Også WWFs generalsekretær Karoline Andaur mener valget 2023 må bli et naturvalg.

– All natur ligger i en kommune, og utfallet av valget kan få mye å si for hvordan det går med de lokale naturverdiene, sier hun til Dagsavisen.

– Kommunene har hovedansvaret

Lokale arealkonflikter preger allerede valgkampen i mange kommuner, der det foreligger planer om utbygging av hytteområder, veier, vindkraft, solparker, datasentre, landbasert oppdrett eller grønn industri.

Men ifølge Naturvernforbundets leder vet mange kommunepolitikere verken hvilket ansvar eller handlingsrom de har i arealpolitikken. For å bøte på dette har forbundet laget et webinar og en veileder med råd og tips til lokalpolitikere og listekandidater. Det tilbyr også kurs rettet mot samme målgruppe.

Hvordan naturavtalen konkret skal følges opp i Norge, er ennå uvisst. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om dette neste vår. Som arealmyndighet har kommunene uansett hovedansvaret for å nå målene i naturavtalen, ifølge Gulowsen.

– Det lokale selvstyret i plansaker har økt de siste årene. Lovverket er det samme, men staten har blitt mer tilbakeholden med å bruke innsigelsesretten. Statsforvalterne har i dag en veldig høy terskel for å fremme innsigelser. Og gjør de det, blir de i stor grad overprøvd av departementet, sier han.

Overprøves sjeldent

Antall innsigelsessaker gikk kraftig ned etter at Erna Solberg i 2013 dannet sin første regjering og flyttet planavdelingen fra Miljødepartementet til Kommunaldepartementet. Det viser regjeringens oversikt over innsigelsessaker 2000 – 2022. 

Antallet har svingt mye også etter 2014, men på et lavere nivå. Siden 2014 har departementet i snitt behandlet 26 innsigelsessaker per år, mot 37 i perioden 2000 – 2013. 

Også Støre-regjeringen legger stor vekt på lokalt selvstyre i arealsaker. Antall innsigelsessaker nådde et foreløpig bunnivå i fjor, da departementet bare behandlet 13 slike saker. Bare i fire av disse sakene ble innsigelsen tatt helt til følge og det kommunale planvedtaket opphevet. Kommunen fikk fullt medhold i fire saker, mens fem saker endte med en delt løsning.

I snitt har kommunen fått fullt medhold i 45 prosent av innsigelsessakene etter 2012. Innsigelsen er blitt tatt delvis til følge i 32 prosent av sakene, og helt til følge i 23 prosent av sakene.

Tallene ovenfor gjelder bare de innsigelsessakene som er brakt inn for avgjørelse i departementet. De sakene der kommunen og innsigelsesmyndigheten (se faktaboks under artikkelen) har blitt enige i planprosessen eller etter mekling, inngår ikke i departementets oversikt.

– Den er også en nei-lov!

Ifølge Gulowsen viser tallene at statens vilje til å håndheve statlige planretningslinjer som pålegger kommunene å ta nasjonale miljøhensyn, er blitt svakere. 

– Kommunene har fått økt selvstyre til å bygge ned natur. At de har enda større rom for å beskytte natur, er mindre kjent. Plan- og bygningsloven blir kalt en ja-lov. Men den er i like stor grad en nei-lov. Sier kommunen nei til å bygge ned natur, kan de ikke overprøves av statsforvalteren, påpeker han.

Naturvernforbundets leder er glad for at også regjeringen nå oppfordrer kommunene til å gjennomføre en «planvask». Det vil si å revurdere tidligere planvedtak for å se om ubebygde arealer avsatt til utbygging i stedet bør beskyttes ut fra dagens kunnskap og behov. 

Også Miljødirektoratet har sterkt anbefalt dette for å redusere klimautslippene fra nedbygging av skog, myr og andre karbonrike arealer. 

– Planvask er et av de viktigste virkemidlene kommunene har til å verne natur. Men mange kommunepolitikere tror de ikke har lov til å omregulere arealer som ble avsatt til hyttebygging på 70-tallet. Vi har flere eksempler på at de mottar brev fra utbyggere og deres advokater med trusler om at kommunen kan bli saksøkt. Men så lenge kommunen ikke har gitt byggetillatelse, står den fritt til å omregulere et område.

Avviser erstatning ved omregulering

– Kan ikke kommunen bli erstatningspliktig, hvis et område avsatt til hyttebygging blir omregulert til landbruk, natur og friluftsliv?

– I utgangspunktet er erstatning bare aktuelt hvis omreguleringen skjer etter at kommunen har gitt byggetillatelse. Hvis omregulering skjer før byggetillatelse er gitt, kan grunneier i noen tilfeller ha krav på erstatning for påløpte planleggingskostnader, for eksempel for utarbeidelse av arkitekttegninger. Men da må vedkommende ha hatt særskilte gode grunner til å tro at reguleringen ikke skulle endres. Kommunen vil aldri bli ilagt erstatningsplikt for verdien av tomtearealet.

Regjeringen skriver følgende i en lovkommentar til plan- og bygningslovens erstatningsregler:

«Arealplaner utarbeidet av kommunen, nærmere bestemt arealdelen av kommuneplan og reguleringsplaner, kan innebære kraftige rådighetsinnskrenkninger for grunneierne. Hovedregelen om erstatning er allikevel den samme: Grunneierne har ikke krav på erstatning.

Alle må i utgangspunktet tåle at kommunen bestemmer om et område skal bygges ut og i tilfelle hvordan og til hvilke formål. Slik vil det være når reguleringsplanen fastslår hvilke områder som skal utbygges, og hvilke områder som generelt skal nyttes til andre formål og dermed bevares ubebygd. Erstatning kan ikke kreves med den begrunnelse at områdene ville hatt større verdi om de kunne utbygges.»