Passivhus skal bli standard

Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) fikk støtte til sitt ambisiøse mål for energieffektivisering i bygg da arbeidsgruppen hennes la fram sin rapport mandag. 

– Arbeidsgruppa stadfester at det er realistisk med et høyt ambisjonsnivå. Jeg har flere ganger sagt at vi bør kunne halvere energibruken i bygg, noe gruppa mener er mulig innen 2040, sa hun da hun mottok rapporten.

Bare én måned etter at den nye byggforskriften trådte i kraft med strengere energikrav, varslet Navarsete at hun vil starte arbeidet med enda strengere krav. Og det er ikke for tidlig, dersom arbeidsgruppens mål skal nås.

Strenge krav

Veien fram til halvering av energibruken fram til 2040 beskriver gruppen slik:

*Redusere energibruken i bygg med netto 10 TWh per år fram til 2020, fra 80 TWh til 70 TWh årlig. Det meste må hentes gjennom enøktiltak og rehabilitering av eksisterende bygg.

*Krav om passivhusnivå i nye bygg og ved totalrehabilitering fra 2015.

*Krav om «nesten nullenergibygg», som i EUs Bygningsenergidirektiv, fra 2020. Dette krever nesten 100 prosent fornybar varmeforsyning.

Tidligere Enova-leder, og partifelle av Navarsete, Eli Arnstad har ledet arbeidsgruppen som har bestått av representanter for arkitektfirmaer, byggenæringen og forskning. KS har også vært representert i gruppa.

Den står samlet om alle konklusjonene, bortsett fra passivhuskrav til nybygg fra 2015. Det mener Byggenæringens Landsforening er urealistisk.

Effektivt klimatiltak

Navarsete vil ikke ta stilling til gruppas konkrete forslag nå, men varsler at den vil bli brukt aktivt.

– Vi vil blant annet bruke rapporten som et av grunnlagene for stortingsmeldinga om byggepolitikken som vi skal legge fram høsten 2011, sier Navarsete.

Hun vil også bruke den når regjeringen skal konkretisere klimapolitikken neste år. Det varslet hun i Kommunal Rapport da Klimakur 2020 ble lagt fram i vår. 

– Energieffektivisering er en helt sentral del av klimapolitikken både i Norge og internasjonalt. Det bør absolutt være med som et selvstendig tiltak i klimameldingen regjeringen skal lage, sa hun.

I etatsutredningen Klimakur 2020 var energieffektivisering droppet, fordi norsk strøm er basert på vannkraft.

Men også arbeidsgruppen understreker at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Energieffektivisering i bygg bidrar indirekte til klimakutt, fordi det erstatter forurensende energikilder i andre sektorer. 

Større ansvar for kommuner

Arbeidsgruppen fastslår at det offentlige har et spesielt ansvar for å gå foran og redusere energibruken. Kommuner og fylkeskommuner eier 10 prosent av bygningsmassen i Norge, staten 4 prosent.

«Som byggherrer, eiendomsforvaltere og planleggere, legger det offentlige rammer for hvordan Norge skal lykkes i å bygge bygg med lavt energibruk», sier utrederne, som mener kommunesektoren må ta på seg ansvar for forbildeprosjekter og bidra til å skape et marked for ny teknologi.

Derfor anbefaler de strengere krav til kommunene, som bør ha passivhusnivå for nye bygg innen 2014 og «nesten nullenergibygg» fra 2018. Kommunene utfordres også til å belønne privat energieffektivisering.

Arbeidsgruppen mener det samlet er nødvendig med økonomisk støtte opp mot 2 milliarder kroner årlig. Det viktigste økonomiske virkemidlet som foreslås for kommunene er rentefrie lån til å investere i energieffektivisering. Rapporten vil utvideordningen med rentefrie lån til å bygge sykehjem, omsorgsboliger, kirker og skoler.