Trenger krafttak for å oppfylle krav til vannmiljø

Kommunen på Nord-Jæren har ti bekker, en innsjø og seks kystvann. Av de totalt 17 vannforekomstene er sju «naturlige», mens ti er «sterkt modifiserte» som følge av kraftutbygging, urbanisering eller andre fysiske inngrep.

Ingen av de 17 oppfyller EU-kravene til vannkvalitet, som er implementert i norsk lov gjennom vannforskriften (se faktaboks). I to av dem – Hafrsfjord og Hestabekken – er vannmiljøet «svært dårlig».

(Artikkelen fortsetter under grafikken.)

På landsbasis oppfyller tre av fire naturlige vannforekomster kravene til vannmiljøet. For modifiserte vannforekomster gjelder det bare fire av ti.

De resterende må nå målene innen utgangen av 2027 – eller 2033, dersom de har fått utsatt frist.

Hvordan det skal skje, er beskrevet i regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram. De oppdateres hvert sjette år. De nye planene, vedtatt i fjor, inneholder til sammen 13.000 tiltak. 

Pekte på kommunene

De dreier seg om å redusere avrenning fra landbruket og utslipp fra avløpsanlegg, bedre vannføringen i regulerte vassdrag, kalke vassdrag påvirket av sur nedbør, og å rydde opp i miljøgifter og forurensning fra gruver, industri og havner.

Tiltakene krever innsats fra en rekke aktører, også statlige og frivillige. Men kommunene har ansvaret for de fleste, alene eller sammen med andre kommuner i samme nedbørsfelt (vannområde).

Klima- og miljødepartementet (KLD) presiserte kommunenes rolle i 2021, foran revisjonen av de regionale vannforvaltningsplanene.

«Kommunane skal sikre innbyggjarane trygt drikkevatn, reine badeplassar, og ta vare på fisk og anna naturmiljø i og langs vassdrag. Dette krev at kommunane jobbar systematisk med miljøtiltak knytt til utslepp frå avløp og avrenning frå jordbruk, og å tryggje vassmiljøet gjennom arealplanlegginga», påpekte det.

(Artikkelen fortsetter under grafikken.)

– Ambisiøst

De regionale vannforvaltningsplanene legger opp til at nesten 85 prosent av vannforekomstene skal nå målene i 2027, og nesten 97 prosent i 2033, ifølge fagdirektør Anders Iversen i Miljødirektoratet. 

På spørsmål om dette er realistisk, svarer han slik i en e-post til Kommunal Rapport:

– Planene er ambisiøse. Vannregionmyndigheten (fylkeskommunene) har selv spilt inn at de forutsetter nye juridiske, økonomiske og administrative virkemidler. Regjeringen har godkjent planene. I den forbindelse har den signalisert høyere ambisjoner bl.a. knyttet til vannkraft, akvakultur, landbruk og avløp.

Registrert med egen ID 

Sola har fem år på seg til å forbedre miljøet i sine kystvann, bekker og innsjøer. I dag har de fleste av dem «moderat» tilstand. Aller dårligst står det til i Hafrsfjord og i Hestabekken. Begge disse vannforekomstene er i «svært dårlig økologisk tilstand», ifølge Miljødirektoratets database Vann-Nett.

Hver vannforekomst er her registrert med eget ID-nummer og en beskrivelse av miljøtilstand, miljømål, tiltak og påvirkninger. Ser vi bort fra grunnvannsforekomstene, som er mangelfullt kartlagt, dreier det seg om rundt 32.000 elver (inkludert bekker), innsjøer og kystvann. 

Kommunal Rapport har fordelt disse på deres respektive kommuner. Deretter har vi beregnet hvor høy andel av de naturlige vannforekomstene i hver enkelt kommune, som har god eller svært god økologisk tilstand. 

For modifiserte vannforekomster har vi beregnet andelen med «godt økologisk potensial», som er målet for disse. 

Best i nord og til fjells 

I hovedsak er vannmiljøet godt i kommuner langt nord og høyt til fjells. Men også her må det iverksettes tiltak, særlig i vassdrag berørt av kraftutbygging. For eksempel er det økologiske potensialet i Altaelva nedenfor Altadammen «svært dårlig». 

Men det er kommunene rundt Oslofjorden og på Jæren som har mest å rydde opp i. Aller dårligst står det til i Sola, Vestby og Frogn. Ingen av deres vannforekomster – verken naturlige eller modifiserte – oppfyller kravene i vannforskriften.

Sola kommune har nettopp ansatt biolog Kristin Sandbo i et ett års engasjement som miljørådgiver. Hennes oppgave er å gjennomføre miljøtiltak i Hestabekken og Sørnesbekken/Grannesvågen.

Tilstanden er aller dårligst i Hestabekken. Men begge er sterkt påvirket av jordbruk, bebyggelse og kanalisering. De har lite beskyttende kantvegetasjon, høyt humusinnhold, mudderbunn, dårlige gyteforhold og nesten ikke fisk, forklarer Sandbo overfor Kommunal Rapport. 

Hun skal etablere ny kantvegetasjon og legge ut gytegrus og større steiner. Det siste skal bedre forholdene for fisk og vannlevende insekter. Videre vil hun samarbeide med en arbeidsgruppe i Jæren vannområde om frivillige miljøtiltak i landbruket. 

Plante stoppet tiltak

Sandbo tror bøndene er villige til å endre sine metoder, blant annet for gjødselspredning, hvis de får informasjon om konsekvensene for vannmiljøet.

Sola kommune deltar også i et sjøørret-prosjekt i samarbeid med Norges jeger- og fiskerforbund, statsforvalteren, fylkeskommunen og nabokommuner.

– Formålet med tiltakene er i første rekke å øke produksjonen av sjøørret, men også å forbedre vassdragets status i henhold til vannforskriften, forteller Sandbo. 

En forvillet hageplante har til nå hindret dem i å iverksette tiltak i de to bekkene.

– Frøkapslene til kjempespringfrø åpner seg når vi kommer borti den. Det er en fæl plante å ha langs vassdrag, som kan spre frøene langt av sted. Men nå har den blitt luket vekk, så da vi kan gå i gang. Det første jeg vil gjøre er å rydde søppel, forteller Sandbo.

Tilrettelegger for ål

Sola, Stavanger, Sandnes og Randaberg kommuner har gjennomført felles miljøundersøkelser i kystvannet rundt Stavangerhalvøya. Resultatene er langt fra tilfredsstillende, særlig ikke for Hafrsfjord. Dette er en terskelfjord med høye nivåer av miljøgifter og mye avrenning fra jordbruk, spredt avløp og Sola lufthavn. 

Også her er det planlagt tiltak for å bedre leveforholdene for fisk. Det skal skje ved hjelp av en åpen og naturbasert bekk, som skal føre overvannet fra nye Stavanger Universitetssykehus til Hafrsfjord. Ifølge Sandbo vil den forbedre leveforholdene for ål, som er sterkt truet.

Må samarbeide

Ni av Solas vannforekomster deler de med en eller flere nabokommuner. Skal vannmiljøet bli bedre, må alle bidra. De ni kommunene på Jæren samarbeider gjennom Jæren vannområde. 

Det har to vannområdekoordinatorer, som koordinerer arbeidet med felles vannforekomster og bistår kommunene med egne tiltak. 

Jordbruk og avløp er de største truslene for vannmiljøet på Jæren. Vannområdet har etablert egne grupper som jobber med tiltak på disse områdene.