Tromsø bygger egne hoteller kun for måker

Bestanden av måkefuglen krykkje har hatt en sterk nedgang langs hele kysten siden 1990-tallet. Men den rødlista fuglen inntar byer og tettsteder. I Tromsø har forskere fulgt den urbane krykkjebestanden siden 2017, og har her sett den øke fra 13 par til over 380 i 2022.

I fjor bygde Tromsø kommune, i samarbeid med NINA, norsk institutt for naturforskning, to krykkjehotell i byen. I år er det rigget for enda flere. 

– Kommunene må ta ansvar for å hindre tap av natur- mangfold langs kysten, mener forsker Tone Kristin Reiertsen. 

Det er også satt opp hotell i Nærøysund og i Vardø.

Kommet for å bli

Ingen krykkjer har flyttet inn på hotell i Tromsø ennå i år, men kommunen er klar for storinnrykk. De første krykkjene har allerede tatt turen over havet. De oppholder seg utenfor Newfoundland i den mørkeste vintertida.

–  De første var observert medio februar, men det store innrykket er ikke kommet, sier Frode Gustavsen som er prosjektleder og byggforvalter i Tromsø.

Til sammen hekket det 62 par krykkjer på hotell i Tromsø i løpet av 2022-sesongen.

– Alt tyder på at de urbane krykkjene har kommet for å bli, sier forsker i NINA, Tone Kristin Reiertsen.

Styrer hekkeplassen

Årsaken til at kommunen ønsker å sjekke fuglene inn på hotell, er behov for å styre hvor de hekker.

– De øker i antall og hekker på bygninger hvor de ofte ikke er ønsket. Å hindre dem i å hekke fører bare til at de flytter til nabobygninger, noe som fører til økt konflikt, sier Reiertsen.

Hun mener man må tenke både kort- og langsiktig for å finne løsninger som både fugler og folk kan leve med. På kort sikt må en finne riktig plassering av hotellene og tiltak som er effektive nok til å hindre fuglene å bygge reir på uønskede steder.

I Norge hekker krykkja i kolonier langs norskekysten fra Rogaland til Varangerfjorden i Finnmark.

Kan flyttes langsomt

Reiertsen mener kommunene trenger mer kunnskap og må ta større ansvar for fuglen.

– Langsiktige løsninger krever en mer overordnet plan for plassering av mer permanente hekkeplasser i områder hvor man kan tolerere at krykkjene får hekke. Dette kan være krevende da det må være vilje til stede og forankres lokalt. Kunnskap om hvorfor krykkjene er kommet for å bli og hvorfor kommunene må ta dette ansvaret for å hindre tap av naturmangofoldet langs kysten vår, er derfor viktig, mener Reiertsen.

Krykkjehotellene i Tromsø er en midlertidig løsning i påvente av mer permanente plasseringer.

– Midlertidige, mobile krykkjehotell kan flyttes langsomt og dynamisk mot en permanent lokalitet, sier Reiertsen.

Må tilrettelegge

Hver vår får Miljødirektoratet mange henvendelser om skrikende, skitende og skremmende måker. Problemet har økt de siste årene, ettersom også mange fiskemåker har flyttet fra kysten til byene i jakt på mat og trygge reirplasser. 

Dette må kommunene ta hensyn til i sin planlegging, ifølge Miljødirektoratet.

– De må ta vare på måker og krykkjer, samtidig som de hindrer hekking der belastningen er for stor. Det kan de gjøre ved å prioritere områder for hekking samtidig som de setter opp avvisende tiltak der fuglene medfører for stor ulempe, sier seniorrådgiver Jo Anders Auran i Miljødirektoratet til Kommunal Rapport.

Av 234 vurderte fugler er 93 rødlistet i Norge, ifølge Artsdatabanken.