Utvikler naturregnskap for kommunene

– Nå må vi lære oss å regne på natur. Det er like viktig som klima, men mye vanskeligere. Vi må lære hvordan vi verdsetter ulike naturtyper, for en kvadratkilometer er ikke en kvadratkilometer, mens ett tonn CO₂ er et tonn CO₂, uansett kilde. Vi kan ikke forvente at hver kommune skal finne opp dette selv, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide i Kommunal Rapports podkast Kontrollutvalget i fjor høst.

Oppdateres for sjelden

I forskningsprosjektet EcoGaps samarbeider nå Nordre Follo kommune med OsloMet, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Viken fylkeskommune og Sabima om å utvikle nettopp et slikt verktøy: Et naturregnskap som kan brukes i arealplanleggingen og som også formidler informasjon og kunnskap til politikerne slik at de kan ta kunnskapsbaserte avgjørelser.

Redskapet er kartbasert og gir oversikt over hvilke naturtyper kommunen har og hvilke naturtyper de kan miste hvis de bygger ned. Redskapet skal også teste ut metoder for å regne på økosystemtjenester – goder naturen gir.

Forskningsprosjektet startet i 2021 og skal fortsette fram til 2025, men viser så langt at kommunene nettopp etterspør kunnskap og metoder for kartlegging, og at de dataene som finnes, oppdateres for sjelden.

Manglende kunnskap

– Bestemmelsene i dagens plan- og bygningslov gir for stort rom til at kommuner kan «bygge huset uten at grunnen er beredt». Det vil si at kommunene kan igangsette utviklings- og byggeprosjekter uten at de har tilstrekkelig kunnskap om naturens tåleevne, sier prosjektleder Marthe Indset i EcoGaps.

På naturtoppmøtet til FN i desember i fjor avtalte medlemslandene å verne 30 prosent av all natur på land, hav, innsjøer og elver innen 2030. Avtalen innebærer også at 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt, skal restaureres de neste sju årene.

– En av hovedkonklusjonene i FNs naturpanel er at det ikke bare er klimaendringene, men også vår bruk og omdisponering av landarealer, som utgjør den største trusselen mot naturen og naturmangfoldet, sier Indset.

Konsekvenser for rapportering

I utviklingen av naturregnskapet tar EcoGaps utgangspunkt i FNs standard for naturregnskap.

– Grunnen til at vi tester ut FNs regnskapsmal er at den allerede er i ferd med å bli tatt i bruk. EU kommer nå med en ny forordning som pålegger Norge og medlemslandene å rapportere til Eurostat, på statistikken som brukes i FNs naturregnskap. Statistisk sentralbyrå ser på hvordan FNs naturregnskap kan tas inn i nasjonalregnskapet. Det kan få konsekvenser for hva kommunene skal rapportere om til SSB, sier Indset.

Viken fylkeskommune har vedtatt å ta i bruk metoder for naturregnskap i sin regionale planlegging. Forventet utbyggingsbehov i Viken er beregnet til mer enn 40.000 dekar dyrket og dyrkbar jord. Dette regnestykket går i minus på vegne av biologisk mangfold, skriver Viken på sine nettsider.

– Gjennom EcoGaps-prosjektet ser vi nærmere på hvordan fylkeskommunen kan samordne regional og kommunal praksis, samt utvikle sin rolle som planfaglig veileder, sier Indset.