Vil rive hytter og begrense allemannsretten

Byggeforbud og rivning av hytter, fjerning av utbyggingsområder fra kommuneplanen, kjørebegrensninger, ferdselsrestriksjoner, oppkjøp av hytter, fjerning av stier og sykkelløyper, teltforbud, legge E6 og jernbane i tunnel.

Dette er noen av 310 tiltak som kan redde villreinen, mener en prosjektgruppe ledet av statsforvalterne.

Avdelingsdirektør Ivar Myklebust i Miljødirektoratet mener det haster med tiltak som kan bedre situasjonen for villreinen og at kommunene allerede nå bør begynne å jobbe med dette.

– Å bedre forholdene for villrein krever kraftfulle tiltak som kan være både inngripende og kostbare. Mange aktører vil bli berørt, og flere av tiltakene vil kreve ytterligere utredninger før de kan besluttes eller innføres. Men hvis vi skal gi villreinen de arealene den trenger, må vi se på regulering av arealbruk og menneskelig ferdsel, sier Myklebust.

Europas siste

Tiltakene er oppsummert i seks forslag som Miljødirektoratet like før jul sendte over til Klima- og miljødepartementet. Resultatet skal bli en stortingsmelding som skal gjelde alle de 24 villreinområdene i Norge.

Målet med arbeidet er at alle villreinområdene skal ha minimum middels kvalitet for dyra og at de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet.

Det er per i dag om lag 22.000 villrein i Norge og den har vært på rødlista for truede arter siden 2021.

– Hvorfor er det så viktig å redde villreinen?

– Norge har de siste bestandene av villrein i Europa. Vi har derfor et stort ansvar for å ta vare på arten og dens leveområder.

 – Dyrere å restaurere

Myklebust mener det i mange kommuner er behov for revisjon av gamle eller utdaterte planer spesielt knyttet til store arealer satt av til hyttetomter.

– All utbygging medfører konsekvenser for natur. En del av utfordringene med hytteutbygging i og i tilknytning til villreinområdene er at de fører til økt ferdsel og dermed forstyrrelser av villreinen. Ved nybygging vil også enkle hytter medføre en negativ belastning.

Han mener det viktigste kommunene gjør er å stanse nedbygging av natur i og inntil villreinområdene, og unngå irreversible arealinngrep.

– Det er mye dyrere å restaurere enn å unngå tap av natur.

– Må begynne nå

En ny rapport fra NINA, Norsk institutt for naturforskning, viser at 23 av de 24 villreinområdene i Sør-Norge har dårlig eller middels kvalitet. Bare ett område er kvalifisert til å ha god kvalitet. Dette er Tolga Østfjell.

Rapporten fra NINA viser at det er 24.291 private hytter, 220 turisthytter, 4.085 boliger, 9.543 km merkede stier, 3.598 km skiløyper, 2.605 km kraftledninger, 6.649 km private veier og 1.194 km offentlige veier innenfor villreinområdene. 

Rondane har størst antall private hytter (7.397) og veier (1.921 km), Hardangervidda har mest stier (2.051 km), mens Setesdal og Ryfylke har de største områdene dekket av vannkraftmagasiner (345 km²) og flest kraftlinjer (616 km).

– Det haster med tiltak som bedrer situasjonen for villreinen. Der kunnskapsgrunnlaget, forståelsen og dialogen er etablert, og regelverket er på plass, mener Miljødirektoratet at aktørene må begynne å jobbe med tiltak allerede nå. Dette gjelder i høyeste grad også kommunene, sier Myklebust.

Ny hjelp å få

NINA har utviklet et verktøy som skal gjøre arealplanleggingen lettere for å bedre levekårene til villreinen.

– Dashbordet viser både hvilke områder som er gode og samtidig uforstyrret for villrein, og områder som i utgangspunktet er godt egnet, men som er forstyrret av menneskelige aktiviteter, mener NINA-forsker Bram van Moorter.

Verktøyet viser også med kart og statistikk hva som påvirker og forstyrrer mest, som at i 55 prosent av områdene påvirkes villreinen av transport og bygninger på sommeren og i 29 prosent om vinteren. Vinterstid påvirkes reinen i 67 prosent av områdene og om sommeren 43 prosent av turisme.

Den kan også forutsi effekten av tiltak gjennom ulike scenarioer.

NINA håper denne kunnskapen kan brukes i kommunale planprosesser i framtida.

– Modellene er et nytt konsept i arealforvaltning. Mens tradisjonelle kart er statiske, er modellene et «levende produkt» som oppdateres etter hvert som ny kunnskap kommer til, og kan brukes på mange måter, sier van Moorter.