Nyheter

Aino Olaisen representerer eierfamilien i oppdrettsselskapet Nova Sea. Selskapet har anlegg langs hele Helgelandskysten og eget slakteri i hjemkommunen Lurøy. Nova Sea kan vise til svært god lønnsomhet. Foto: Anne Rodvang
Aino Olaisen representerer eierfamilien i oppdrettsselskapet Nova Sea. Selskapet har anlegg langs hele Helgelandskysten og eget slakteri i hjemkommunen Lurøy. Nova Sea kan vise til svært god lønnsomhet. Foto: Anne Rodvang

Grunnrenteskatt på havbruk: – Ikke distriktsvennlig

Eier i Nova Sea, Aino Olaisen, tror forslaget om grunnrenteskatt på havbruksvirksomhet kan bidra til å bære mer ved til distriktsopprør-bålet.Grunnrente

Publisert Sist oppdatert

– Jeg skulle ønske, for det politiske klimaet som gjelder nå, at vi ikke lager flere kamparenaer mellom by og land. Denne NOU kan bære mer ved til dette bålet, sier Aino Olaisen, representant for eierfamilien og styreleder i Nova Sea. 

Som Kommunal Rapport tidligere har omtalt, bidrar lokalt eide oppdrettsselskaper i Nordland-kommunen Lurøy til en skatteinngang mange andre kommuner bare kan drømme om. Nova Sea er det største av kommunens tre oppdrettsselskaper, med en omsetning på 2,5 milliarder i 2018. Resultat før skatt var bunnsolide 1 milliard kroner. 

Grunnrente

Grunnrente er et begrep som typisk er knyttet opp mot utnyttelse av naturressurser. Grunnrente, eller ressursrente, er definert som avkastning på arbeid og kapital utover hva som er normalt i andre næringer, basert på utnyttelse av en begrenset naturressurs.

Kilde: SSB

– Økt produksjon

Flertallet i det regjeringsutnevnte utvalget foreslår at grunnrenteskattesatsen for havbruk settes til 40 prosent. Aino Olaisen mener det kan virke som om utvalgets flertall har sett seg en smule blind på de siste års eventyrlige resultater.

– De glemmer at en tidlig på 2000-tallet ikke fikk solgt laksekonsesjoner til 4 millioner kroner i Finnmark, da det ble ansett som svært risikofylt å oppdrette laks. Resultatutviklingen vi ser i dag kommer garantert ikke til å vare evig. 

Olaisen hevder at produksjonsøkning i Norge, andre etablerte produsentland og utvikling av landbasert virksomhet vil medføre en samlet økning i det globale tilbudet, noe som igjen påvirker pris og lønnsomhet. 

– Utvalgets flertall legger, etter min mening, til grunn feil forutsetning for sin vurdering. Flertallet tar utgangspunkt i at det er et fåtall steder i verden en kan produsere laks. Dette stemmer ikke, og flertallet snubler her, sier Olaisen.

Hun peker på at laks kan produseres – og blir produsert – mange andre steder i verden enn i Norge.

– Det ble nylig slaktet laks produsert i Dubai, og det er mange landbaserte anlegg under bygging i andre land enn Norge, tettere på de store markedene.

Bidrar allerede

Under fremleggelsen av rapporten, pekte utvalgets leder Karen Helene Ulltveit-Moe at flertallsforslaget vil gi kommunene stabile og forutsigbare inntekter. I rapporten står det at flertallet foreslår “at en overskuddsbasert grunnrenteskatt fordeles mellom stat og kommune gjennom en fradragsberettiget produksjonsavgift som går til vertskommunene”. 

– Allerede i dag bidrar havbruk direkte til kommunekassene der produksjonen av laks skjer gjennom Havbruksfondet. I tillegg kommer skatt fra ansatte og eiere som bor i distriktene. Jeg har svært stor sans for en skatt som går direkte til kommunene, og som ikke skal først innom staten, sier Olaisen.

Hun er også kritisk til at det legges opp til at skatten skal være investeringsnøytral for investeringer på sjø.

– Hva betyr dette? Vi blir kritiserte for at vi ikke bygger flere arbeidsplasser på land innen videreforedling og slakteri. Blir det flere investeringer på land uten fratrekk for 40 prosent skatt, mens investeringer på sjø får fratrekk? Jeg frykter at vi vil se en maksimering av investeringer knyttet til produksjon i havet, og mindre til investeringer på land. Dette er ikke spesielt distriktsvennlig.

Powered by Labrador CMS