Hvem blir årets vertskommune for næringslivet?

Et vellykket samarbeid mellom kommuner og næringsliv er ofte grunnlaget for at nye bedrifter etablerer seg. Mange steder i landet legges det til rette for næringsutvikling lokalt, og dermed etterlengtede arbeidsplasser og skatteinntekter.

Mye å lære bort

NHO og KS synes at mange kommuner har mye å lære bort på dette området. Hensikten med å løfte frem gode vertskommuner for næringslivet, er å vise fram eksempler der kommuner og næringslivet sammen har skapt en merverdi til nytte for lokalsamfunnet.

Prisen som beste vertskapskommune tildeles enten på bakgrunn av enkelttiltak på et konkret område eller for et godt helhetlig arbeid med bærekraftig næringsutvikling, sammen med aktørene i næringslivet.

Det er ingen absolutte kriterier for tildeling av prisen, understreker KS og NHO. Kandidatene er blitt nominert på bakgrunn av en konkret vurdering.

• Les også: 1,75 milliarder til koronarammede bedrifter: Se hva din kommune får

To vinnere kåres

Det kåres vinner i to kategorier: én for kommuner inntil 15.000 innbyggere og én for kommuner over 15.000. Det er nominert tre finalister til hver av de to kategoriene.

Det er kommunene selv som har sendt inn forslag til konkurransen. I år var det 26 kandidater fra hele landet som juryen måtte velge mellom. Den besto av representanter fra NHO og KS.

Dette er de nominerte

De nominerte i kategorien under 15.000 innbyggere er: Båtsfjord (Troms og Finnmark), Vestre Toten (Innlandet) og Rauma (Møre og Romsdal).

I kategorien over 15.000 innbyggere gikk disse kommunene til finalen: Kinn (Vestland), Kongsberg (Viken) og Arendal (Agder).

Her er juryens begrunnelser for nominasjonene i kategorien under 15.000 innbyggere:

Båtsfjord kommune

«Båtsfjord har de senere årene klart å etablere stabilitet i folketall i en periode hvor distriktene jevnt over opplever befolkningsnedgang. Én av årsakene til denne demografiske kjerringa-mot-strømmen-utviklingen må kunne tilskrives at kommunen over tid har samarbeidet tett og konstruktivt med næringslivet.

Båtsfjord kommune var tidlig ute og definerte deler av næringslivet som en klynge. Arena Fish 365 ble etablert som prosjekt i 2016. Ved inngangen til 2021 er Arena Fish sammen med Arena Torsk en klynge på Arena-Pro-nivå.

Det er sterkt av en liten kommune i havgapet, og dokumentasjon på at systematisk samarbeid og utnyttelse av lokale fortrinn over tid gir resultater.»

Vestre Toten kommune

«Industrien og Vestre Toten har samarbeidet tett gjennom 125 år. Fra å ha én statseid bedrift i kommunen samhandler kommunen i dag med fem til ti store og mellomstore bedrifter. Kommunen legger vekt på å være en forutsigbar tilrettelegger innen plan- og byggesaksbehandling, eksempelvis gjennom tidlig dialog med næringslivet.

Videre har kommunen påtatt seg en aktiv rolle som tilrettelegger for næringslivet gjennom gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler.

• Les også: Disse kommunene er best på næringsliv

Innlandets største klynge av eksportbedrifter er etablert i kommunen. Vestre Totens arbeid må kunne tilskrives en del av æren for at industrien på Raufoss har bedrifter som vel så gjerne kunne vært etablert andre steder i verden.

Vestre Toten er, sammen med tre andre kommuner, aktive for å utvikle næringslivet i Gjøvik-regionen. Det er blant annet blitt utarbeidet et eget næringsutviklingsprogram.»

Rauma kommune

«Rauma kommune har over tid, gjennom bruk av faste felles møteplasser, samarbeidet tett med næringslivet om god nærings- og samfunnsutvikling. Dette samarbeidet har ført til etablering av ulike selskaper, aktiviteter og tettstedutvikling. Eksempler er Nordveggen AS, Romsdalen AS og Utrøna innovasjonssenter.

Kommunen kan vise til solid vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet de siste årene. Næringslivet er variert, samtidig som kommunen har stått i spissen for en tydelig og målrettet reiselivsutvikling.

Gjennom godt samarbeid har kommunen og næringslivet utviklet en helhetlig satsing som preger hele kommunen. Kommunen og næringsliv har klart å utnytte særegne geografiske egenskaper, og samtidig lagt vekt på utvikling av en helhetlig og god bo- og arbeidsmarkedsregion.

Ett av virkemidlene er samordnet utlysning av ledige stillinger i både kommunen og næringslivet.»

Og her er juryens begrunnelser for nominasjonene i kategorien over 15.000 innbyggere:

Kongsberg kommune

«Kongsberg kommune har sammen med næringslivet gjennom mange år med systematisk arbeid utviklet et betydelig teknologi- og industrimiljø, der også akademia inngår som en sentral medspiller.

Til tross for et etablert samarbeid mellom kommune og næringsliv, viser Kongsberg kommune et stadig ønske om videre utvikling, og i 2019 ble det vedtatt en ny næringsstrategi frem mot 2030 og som blant annet vektlegger samarbeid mellom kommune, utdanning og næringsliv. Næringsstrategien viser seg konkret gjennom piloter, eksempelvis «Industri 4.0».

Kommunen benytter seg aktivt av virkemiddelapparatet og bistår andre til å komme i posisjon til det samme. Her kan nevnes TechnipFMC som har mottatt 28 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge.

Kongsberg har etablert felles møteplasser med næringslivet hvor planer og strategier kan formes i fellesskap.»

Kinn kommune

«Kinn kommune ble etablert 1. januar 2020 som resultat av sammenslåing av kommunene Flora og Vågsøy.

Kinn er delt i to geografisk, men arbeider aktivt for at digitale verktøy og annen infrastruktur skal binde sammen den nye kommunen. Kinn har klart å bruke kommunesammenslåingen til å satse på samfunnsutvikling, sammen med næringslivet. Her legges det spesielt vekt på infrastruktur, sentrumsutvikling og privat-offentlig samarbeid.

Kinn kommune har det første året lagt vekt på at den nye kommunen gjennom plan- og byggesaksbehandling skal framstå samlet og attraktiv overfor næringslivet. Konkret er det etablert felles møte- og dialogplasser for at alle deler av næringslivet i den nye kommunen skal oppleve seg sett og som en del av fellesskapet.»

Arendal kommune

«Arendal vektlegger næringslivsdialogen der politikere og administrasjon har regelmessige samtaler med næringslivsledere for å oppnå gjensidig forståelse og utvikle felles initiativ.

Kommunen har utviklet en offensiv næringsplan der blant annet systematisk kunnskapsinnhenting blant kommunens bedrifter om hvordan næringslivet oppfatter kommunen som tilrettelegger for næringslivet legges til grunn.

Ved siden av betydelige investeringer i næringsarealer, tar kommunen en rekke institusjonelle initiativ som fokuserer på læring og erfaringsutveksling som en driver i næringsutviklingen.

Sørlandet Kunnskapshavn, Eureka kompetanse, Vitensenteret Sørlandet, Gründeruka Agder, internasjonal skole, SMB-forum og TEDxArendal er alle eksempler på hvordan en kommune kan støtte et kompetansebasert næringsliv.

Kommunen har tatt en tydelig rolle som regional utviklingsmotor. Den jobber bevisst med utvikling av en vekstkultur.

At arbeidet bærer frukter, vises blant annet ved at Morrow Batteries valgte Arendal og Eyde Industripark som sted for etablering av sin nye batterifabrikk på Sørlandet», skriver juryen.