«Alle» vil ha sjønære badstuer

Kommer du til Dalen i Tokke i Telemark en solskinnsdag er det så vakkert at du nesten ikke tror det du ser. Bratte, skogkledde fjellsider, stille vann, et eventyrhotell i dragestil og denne badstua som heter Soria Moria. 

Det er en heit kunstinstallasjon som ligger i innsjøen Bandak, er kommunalt eid og drevet og verdensberømt blant badstuentusiaster. Her har det vært japanske badstumestere og turister fra hele verden. Reiselivskonsulent Elisabeth Spockeli forteller historien om de to fra Saudia Arabia som kom til Norge i ens ærend for å oppleve denne badstua med den unike utsikten.

–  De fløy til Gardermoen, leide bil og kjørte hit. Tok badstue i to timer, og dro hjem igjen, smiler hun.

Julie Myrvold og Jonas Ravnås må kjøle seg i innsjøen. Den blir aldri varm, og i dag er det bare 13 grader.

Lurt med kommunal drift

Soria Moria badstua sto ferdig i 2019, og den ligger like ved legendariske Dalen hotel. Mellom hotellet og badstua er et parkområde som er mye brukt av både turister og lokalbefolkning. Dalen er endestasjon for Telemarkskanalen med sine sluser, og i sommerhalvåret kommer turistbåter med navn som Henrik Ibsen og Victoria opp hit fra Skien.

Badstua er altså en del av et større reiselivsprodukt, og det tror Spockeli er lurt. Hun synes også det er smart med kommunal drift.

–  Har man anledning til det, er det fint med kommunal drift. Du kan reinvestere det du tjener på andre tilbud. Vi har brukt det på vanntrampoline og oppgradering av sanitæranlegg i området rundt brygga og friluftsområdet Tangane, sier hun. Denne badstua koster bare 300 kroner for to timer for opptil fem personer. Spockeli anslår at det hadde kostet rundt 2500 for tilsvarende tilbud i kommersiell drift.

–  Vi tjener likevel penger på badstua. Om sommeren er den fullbooket. Vinterstid har vi også mange besøkende med dropp inn på onsdager. Da møtes lokalbefolkningen her, sier hun. Badstua har flere tusen private bookinger i året. I tillegg booker hotellet og campingplassen til sine gjester.

Nå er Tokke en rik kraftkommune, så strømutgiftene til badstua går på lav fastpris. Byggingen ble finansiert av et spleiselag av offentlige instanser, private firmaer og stiftelser. De har bygget flere kunstinstallasjoner som går langs hele Telemarkskanalen.

At det har lønnet seg å bruke penger på arkitektur, er ikke Spockeli i tvil om. Det anerkjente bransjemagasinet Architectural Digest har kåret badstua til en av verdens ni flotteste badstuer.

–  Vi bruker ikke en krone på markedsføring. Folk tar bilder og legger det på sosiale medier. Medier kommer også hit, sier Spockeli. 

Telefonen ringer. Det er fra direktøren på hotellet som kan fortelle at det blir TV-sending og reklamefilminnspilling fra Dalen, hotellet og badstua i løpet av sommeren.

300–400 badstuer

Du har kanskje sett bilder av folk som bader fra badstuflåtene i havnebassenget i Oslo, og tenkt at badstue hadde vært noe for din bygd eller by? Oslos omfattende badstutilbud har vært en inspirasjon for mange.

– Det er etter hvert blitt rundt 300–400 slike frittstående badstuer ved sjø, elv eller innsjø, anslår generalsekretær Stig Arild Pettersen i Norges badstulaug.

–  Det er den moderne badstubølgen. Vi har 115 bedrifter som medlemmer, og en del av dem har mange badstuer, sier Pettersen. Private firmaer driver mange badstuer, men også ideelle foreninger og idrettslag bygger og drifter. Bare noen få kommuner gjør som Tokke, og eier og drifter selv.

Etableringsstøtte

Pettersen opplyser at kommersielle drivere kan ofte få støtte fra kommunale næringsfond, kraftfond eller lignende til etablering av badstutilbud. Enkelte får også direkte bidrag fra sponsorer i lokalt næringsliv.

Ideelle kan få økonomisk støtte fra sparebankstiftelser og sparebanker, kommunale tilskudd eller søke forskjellige fond eller støtte fra lokalt næringsliv.

Badstulauget ser at en del kommuner famler litt når badstuer skal etableres. Badstuer er søknadspliktige, men hvilke regelverk skal brukes? Hvem skal få lov? Hvor skal man få lov å ha badstue? Hva kan kommunen kreve av en privat driver?

- Badstue står jo ikke nevnt spesifikt i loven, så overalt sitter det saksbehandlere som gjør sin egen tolkning, og det får veldig forskjellige og ofte merkelige utslag, sier Pettersen. Lauget fungerer som rådgivere for mange kommuner.

Tre gode råd

Pettersen har også tre gode råd til kommuner som skal etablere badstuer:

1. Tenk helhetlig og langsiktig

–  Hvem skal badstua være til for? Turister eller innbyggere? Hva slags rolle skal badstua spille i lokalsamfunnet og omgivelsene? Skal vi ha et enkelt tilbud, eller et smykke som tiltrekker seg tilreisende?

2. Hent inn kompetanse

–  En badstue er ikke bare ei bu med en ovn. Å tegne, bygge og drifte en god badstue krever kompetanse. Få dette tidlig inn i prosessen, enten kommunen skal bygge og drifte selv eller det skal legges ut på anbud/konkurranse.

3. Still krav til tilgjengelighet og bærekraft

–  Ikke gå for den billigste løsningen. Still krav til tilgjengelighet, pris og bærekraft, slik at alle har en reell mulighet til å benytte seg av badstua. Velg en aktør som er opptatt av mer enn å tjene penger, en som vil være med å bygge lokalsamfunn.

–  Kommunene bør identifisere aktuelle steder og sette premisser. For hvis det blir helt privat, er det tilgjengelig for færre. Kvalitetsbadstuer for folket er vi i lauget opptatt av, sier Pettersen.

Et skrekkeksempel i Moss

Det kan gå galt om man ikke gjør det riktig. Moss kommune har måttet rive en badstue som sto klar i 2021. Badstua var sammen med et stupetårn en gave til kommunen fra Sparebankstiftelsen DNB i forbindelse med byens 300-års jubileum i 2020. Men den ble aldri tatt i bruk. 

Feil materialvalg gjorde at treverket ga fra seg giftige gasser ved oppvarming, og folk som gikk forbi på brygga kunne se inn på omkledningsrommet. Sopp og råte ble tidlig oppdaget i taket, og håndverket var dårlig. Etter mye fram og tilbake bestemte kommunedirektøren at badstua måtte fjernes. Det var billigere enn å reparere.

Badstustrategi i Kristiansand

I Kristiansand skynder de seg langsomt, og har så langt en badstue. Pågangen av søkere som vil etablere badstutilbud er stort.

–  Vi skal lage en strategi som sier noe om hvordan kommunen vil ha det, og strategien skal behandles i bystyret så vi får en politisk forankring, sier parksjef Åse Hørsdal i Kristiansand kommune.

Strategien skal beskrive hvilke områder som kan ha badstuer, hva som trengs av infrastruktur og om det bør ha universell utforming.

–  Badstuer er søknadspliktig, og det er først og fremst plan- og bygningsloven som skal brukes. Men vi venter også på den kommende bassengforskriften som vil si noe om hygiene, og vi må høre med Miljødirektoratet om plassering i statlige naturområder. Kanskje skal vi også si noe om arkitektur, sier Hørsdal.

- Den ene badstuen som er etablert heter Blaud, og ble etablert etter en anbudsrunde. Da hadde kommunen bestemt hvor den skulle være. Bygging og drift står et privat firma for, og de driver kommersielt. Den kommunale grunnen leies for fem år, med mulighet for forlengelse.

– Hos oss passer det best med badstuer som er fastmontert på land, ikke flåter. Det er fordi vi ikke har så mange lune viker som for eksempel i Oslo, sier Hørsdal.

Folkehelse og møteplass

I Kvinnherad fikk de også flere søknader om å etablere badstue, og avdelingsleder for arealforvaltning Synnøve Handeland syntes det var vanskelig å vite hvilke regler og lover en badstue skulle behandles etter. Hun begynte å lete og spørre, og jakten resulterte i et innlegg på en konferanse for planleggere.

–  Det er mange problemstillinger. Skal det være varige eller midlertidige tillatelser? Er det et tiltak som privatiserer strandsonen? Er det utvidende eller ekskluderende når det koster noe å bruke badstua, sier Handeland.

Handeland mener det beste hadde vært om man hadde regulerte badstuområder, men registrerer at de fleste kommuner gir midlertidige tillatelser.

– Det er veldig morsomt å jobbe med dette. Folk er kreative og ivrige. For noen er badstuer et folkehelsetiltak, men like viktig er det sosiale. Det er en møteplass, sier Handeland.