Ansetter ikke flere tross ny barnevernsreform

Ved nyttår overtar kommunene større ansvar for barnevernet fra Bufetat. Kommunene får et tydeligere ansvar for å forebygge omsorgssvikt. Det krever at kommunen må samordne tiltak for for barn og unge og lage en plan for dette arbeidet.

Trass i økt ansvar tenker seks av ti kommuner å opprettholde dagens antall stillinger i barnevernet også i 2022, viser tall fra Kommunal Rapports budsjettundersøkelse.

Tre av ti kommuner oppgir at antallet stillinger økes noe.

– Det høres veldig bekymringsfullt ut. Barnevernstjenesten er en tjeneste som er utrolig presset fra før. I tillegg skal vi bli bedre på forebygging, hjelpetiltak og utvikle kompetansen i tjenesten. Det går ikke i hop, sier Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen (FO).

Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen og profesjonsforbundet for om lag 32.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

Mangler 1.100 årsverk

I dag finnes det ingen norm som sier hvor mange barn og familier hver saksbehandler i barnevernet kan ha ansvar for samtidig. Fellesorganisasjonen har i mange år anbefalt et antall mellom ni og 15.

Kvisvik viser til at tidligere barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) opplyste Stortinget i 2019 om at barnevernstjenesten manglet 1.250 årsverk dersom hver ansatt maksimalt skulle hatt ansvaret for 15 saker på én gang. 

Siden har antall årsverk i barnevernstjenesten økt med 150.

– Barnevernstjenesten er en relasjonskrevende tjeneste. Et viktig element her er tid og tilgjengelighet. En tjeneste som fra før er så presset på tid; hvordan skal den klare å gi disse barna og familiene deres den tryggheten de har behov for? spør Kvisvik.

Etterlyser øremerking

FO-lederen mener at finansieringen av barnevernstjenesten burde vært øremerket, helt til barnevernsreformen har satt seg. I tillegg mener FO at tjenesten samlet bør styrkes med 250 millioner kroner årlig, penger som bør gå til å øke antall stillinger.

– Med barnevernsreformen kreves det enda mer jobbing lokalt. Det ligger en føring om mer forebygging og en forventning om at de ansatte jobber enda bedre med hjelpetiltak, slik at vi får redusert antall omsorgsovertakelser. De overføringene som er gjort mellom stat og kommune i statsbudsjettet, er bare nok til å dekke opp for dagens situasjon når det gjelder kjøp av institusjonsplasser, sier Kvisvik.

Reformen i korte trekk

Med barnevernsreformen får kommunene overført flere oppgaver fra det statlige barnevernet, blant annet for finansiering og rekruttering av fosterhjem.

Reformen legger stor vekt på forebygging av omsorgssvikt og uheldig atferd blant barn, og krever tidlig innsats fra alle kommunale instanser som jobber med barn.

Økonomisk innebærer reformen at kommunene får langt høyere egenandeler på institusjonsplasser og hjelpetiltak fra Bufetat. Dette skal gi kommunene økte insentiver til forebygging.

De økte egenandelene kompenseres gjennom rammetilskuddet. Det gir en skjevfordeling der noen kommuner får mindre penger til barnevernet enn de faktisk bruker. Særlig kommuner med store levekårsutfordringer og mange barn med tiltak, blir rammet.

Samtidig som reformen innføres, fjernes de øremerkede tilskuddene til stillinger i barnevernet. I år utgjør dette 1.026 stillinger.