Annonse
Antall asylsøkere fra Ukraina nesten halvert i fjor – skyldes trolig regjeringens innstramminger
Antall flyktninger fra Ukraina ble nesten halvert i fjor fra 2023. Det skyldes innstramminger i reglene for kollektiv beskyttelse, tror Utlendingsdirektoratet.
Totalt ble det levert inn 23.382 søknader om beskyttelse i 2024. 19.222 av disse søknadene var fra ukrainere, viser årstallene fra Utlendingsdirektoratet for innvandring til Norge i fjor.
Det er dermed en nedgang på 47 prosent fra 2023, da UDI tok imot 36.492 søknader om beskyttelse fra ukrainere.
Til sammen har Norge nå mottatt 92.000 ukrainere siden den russiske invasjonen for snart tre år siden.
UDI peker på at det i fjor høst ble besluttet av asylsøkere fra områder i Ukraina som regnes som trygge nok – såkalt «mindre utsatte fylker» – ikke skulle omfattes av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse.
– Norge er det første landet som har innført en slik ordning, og vi må anta at en del av årsaken til nedgangen vi ser i antallet ankomster skyldes denne endringen, sier UDI-direktør Snorre Sæther.
Flere fylker «trygge»
Fra starten av ble seks vestlige fylker definert som mindre utsatte og ytterligere åtte oblaster har nå fått samme status.
Hvis en person fra ett av disse 14 områdene leverer en søknad om beskyttelse, må denne søknaden vurderes individuelt, etter det ordinære asylregelverket, hvor også terskelen for å få beskyttelse er vesentlig høyere enn gjennom ordningen for midlertidig kollektiv beskyttelse.
– Før innstrammingen var det rundt 10 prosent som kom fra de første seks fylkene vi betegnet som trygge områder i Ukraina. Etter innstrammingen har andelen ligget på rundt 4 prosent, sier Sæther.
Områdene som regnes som mindre utsatte enn andre, er primært områder der ukrainske myndigheter har stor grad av kontroll, og hvor Russland har ingen eller liten grad av kontroll og innflytelse.
En av tre til Norge
Sammenlignet med resten av Norden, så har det totalt sett kommet flest ukrainere til Norge. På et tidspunkt høsten 2023 kom det flere ukrainere til Norge per måned enn til de andre nordiske landene til sammen. Denne andelen har gått noe ned gjennom 2024.
Per november hadde Norge samlet sett 33 prosent av gyldige tillatelser til ukrainere i Norden, ifølge UDI.
Det var en økning i antallet enslige mindreårige som søkte beskyttelse i Norge i fjor, sammenlignet med året før. Hovedårsaken er en økning i antall enslige unge gutter fra Ukraina i alderen 16–17 år. Totalt kom det 1306 enslige mindreårige i 2024, mot 1134 året før.
Flest fra Syria
Asylsøkere fra Syria var den største gruppen som søkte beskyttelse i Norge hvis vi ser bort fra Ukraina, med 2127 personer.
Rundt 7700 syrere har i dag permanent oppholdstillatelse i Norge og rundt 17.000 har en midlertidig tillatelse. Syrere med norsk statsborgerskap kommer i tillegg.
Det er grunn til å tro at situasjonen i Syria vil påvirke ankomsttallene våre fremover. Uavhengig av hva som skjer i asylporteføljen for Syria, er det hvert år et større antall syrere som søker familieinnvandring. Dette tallet har vært stigende de siste årene.