Årets lønnsoppgjør er i gang: – Kommuneansatte må sikres økt kjøpekraft

Torsdag møtte, tradisjonen tro, de fire forhandlingssammenslutningene LO kommune, Unio kommune, YS Kommune og Akademikerne kommune arbeidsgiverorganisasjonen KS på trappene utenfor KS-huset i Oslo.

De fire arbeidstakerorganisasjonene har klare forventninger.

– LO Kommune krever at hele laget skal få økt kjøpekraft, og at de som har minst, må få mest, sier leder i Fagforbundet Mette Nord.

Fagforbundet er Norges største arbeidstakerorganisasjon og forhandlingssammenslutningen LO kommune som representerer rundt 190.000 arbeidstakere i kommunal sektor.

Fagforbundet kommer med følgende krav i årets mellomoppgjør.

• Sikre økt kjøpekraft
• Sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga
• Prioritere lavlønn og likelønn

– Selv om vi fikk forhandlet fram bedre kjøpekraft for våre medlemmer i fjor, så har det gjennom flere år vært stor prisstigning og høye renter. Dette har rammet arbeidstakere med lavere inntekter mer enn andre, fordi de må bruke en større andel av lønna til å dekke økte kostnader til mat, bolig og andre nødvendigheter, sier Nord.

Les også:

Årets lønnsoppgjør: Kommuner ønsker sentrale turnusavtaler

Krever politiske grep

Unio kommune krever solid reallønnsvekst for sine medlemmer.  

– Det er en bemanningskrise både i helsevesenet, i utdanningssektoren og i en rekke andre deler av kommunal sektor. Lønn er viktig for å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft. Vi krever derfor en solid reallønnsvekst for våre medlemmer i årets mellomoppgjør, sier Geir Røsvoll i Unio kommune.

Røsvoll er samtidig tydelig på at  reallønnsvekst alene , ikke er nok til å løse de store utfordringene kommunene står i.

– Vi ser at disse voldsomme, kommunale utfordringene ikke løses i lønnsoppgjørene. Da må det tas andre grep, sier han.

Røsvoll mener det må tas politiske grep

– Våre politikere kan ikke lenger toe sine hender og si at partene selv må ordne dette. Vi har i lang tid sett at det ikke fungerer. Det må friske midler til. Det er et ansvar politikerne må ta for at landets innbyggere skal kunne få de helsetjenestene og den undervisningen og utdanningen de forventer, sier han. 

Unio kommune forhandler på vegne av drøyt 140.000 medlemmer. De største medlemsorganisasjonene er Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund.

Lønn og rekruttering

Også YS Kommune krever reallønnsøkning for sine 500.000 medlemmer. I tillegg krever arbeidstakerorganisasjonen at

• Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling.
• Fagarbeidere og ansatte med treårig høyskole må prioriteres.

– Lønna er viktig både for å rekruttere og beholde dyktige ansatte i kommunene framover. Gjennomsnittslønna i kommunal sektor er lavere enn for stillinger med samme utdanningsnivå i industrien. Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling, sier forhandlingsleder  Trond Ellefsen.

Akademikerne kommune vil også ha en solid reallønnsvekst for medlemmene. 

– Kommunene må kjenne sin besøkelsestid og bruke lønnsoppgjøret for å sikre seg at høyt utdannede folk ikke forsvinner til privat sektor. Å investere i ansatte med riktig kompetanse koster, men det bidrar til langsiktige besparelser og økt samfunnsverdi, sier  leder for Akademikerne kommune Tonje Leborg.

I tillegg krever arbeidstakerorganisasjonen at også lektorene får årets lønnsoppgjør forhandlet kollektivt og lokalt på arbeidsplassen, slik det er for Akademikerne kommunes øvrige medlemmer.

Les også:

Tillitsvalgte mener bonusordning er ulovlig

KS: Oppgjør innenfor frontfagsrammen

Ifølge KS vil  den krevende kommuneøkonomien være er et avgjørende hensyn i årets forhandlinger.

– Kommuneøkonomien er i sin mest krevende periode på mange år. Det vil åpenbart prege årets tariffoppgjør. Samtidig må forhandlingene ta høyde for kommunesektorens rekrutteringsutfordringer, sier KS’ forhandlingsleder Tor Arne Gangsø.

Ifølge Gangsø er det viktig for KS at oppgjøret holder seg innenfor fronfagsrammen.

– Innenfor den disponible rammen vil KS i år prioritere sentrale lønnstillegg til alle ansatte som omfattes av forhandlingene. Samtidig ønsker vi at forhandlingene tar hensyn til økende utfordringer med å beholde og rekruttere viktig kompetanse og personell i sektoren, sier Gangsø.

Han legger til at KS vil  gjenoppta dialogen med partene om arbeidstid og helgetillegg fram mot hovedoppgjøret neste år.

–  Kommuner og fylkeskommuner sier veldig klart at de trenger større handlingsrom til å lage gode og fleksible arbeidstidsordninger, blant annet i helse og omsorg. Når det blir større knapphet på arbeidskraft i hele arbeidslivet framover, er det avgjørende å bruke ressursene best mulig, sier Gangsø.