Annonse
Åtte av ti toppledere stortrives på jobben
Men noen flere enn før er misfornøyd, viser kommunedirektørundersøkelsen.
31 prosent av kommunedirektørene er meget fornøyd med stillingen, viser svarene fra Kommunal Rapports kommunedirektørundersøkelse. Legger vi til alle som oppgir at de er «fornøyd» med stillingen, er 80,6 prosent av topplederne tilfreds med jobben.
En av dem som er svært fornøyd, er kommunedirektør Ingjerd Astad i Hitra kommune. Hun trekker fram godt samarbeidsklima mellom administrasjon og politikk og svært kompetente medarbeidere som noe av årsaken til at hun trives.
— Jeg har et brennende ønske om å bidra i samfunnsutviklingen. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke ville bli folkevalgt, men i stedet jobbe med samfunnsutvikling på et administrativt nivå. Jeg finner ikke noe mer interessant. Du er med på absolutt alt - og det som er viktig for folk, sier Astad.
Her er hemmeligheten
Topplederne som trives best i stillingen, trekker gjerne fram at de har godt samarbeid med politikerne og tillit fra politisk hold. Flere kommenterer at de har flinke kollegaer de jobber godt sammen med: «Godt samarbeid med politisk miljø. En fantastisk dyktig ledergruppe. Spennende utviklingsmuligheter for kommunen», kommenterer en toppleder i undersøkelsen.
Flere trekker fram at arbeidsoppgavene er interessante: «Det er aldri slutt på oppgaver eller behov for kompetansepåfyll i denne jobben, samtidig er det en jobb som i stor grad er basert på mellom menneskelige relasjoner som er spennende i seg selv», kommenterer en annen.
— Rollen som kommunedirektør er knalltøff. Jeg har hatt den før, i en annen kommune. Jeg var veldig tydelig på at jeg ville til en kommune der pilene peker oppover. Selv om en kommune har voksesmerter, så er det noe helt annet å være kommunedirektør i en vekstkommune, sier Astad.
Allerede som sjuåring proklamerte topplederen i Hitra at hun skulle bli rådmann når hun ble stor. Hun ble født inn i en politisk aktiv familie, der faren var ordfører i Bjugn i 15 år. Astad tror det har bidratt til å gi henne god rolleforståelse.
— Jeg bruker ikke energi på å vurdere om jeg synes at vedtakene er gode eller ei. Jeg sørger for gode råd og innstillinger. Derfra er det opp til politikerne, sier Astad.
Noen flere trives dårligere
Generelt er topplederne likevel litt mindre tilfreds enn i fjorårets undersøkelse. I 2023 svarte ingen av topplederne at de var noen grad av misfornøyd med stillingen. I år er 7,4 prosent av topplederne litt misfornøyd, viser undersøkelsen.
Kommunedirektørene som er misfornøyde, oppgir flere årsaker:
«En følelse av politisk mistillit til administrasjon. Uforutsigbarhet etter kommunevalget», skriver en toppleder. «Anspent forhold mellom politikk og administrasjon, mister halve ledergruppa på grunn av dette», skriver en annen.
— I et kystsamfunn som Hitra er verden svart/hvit. Enten gjør du alt rett, eller så blir du idiotforklart. Jeg er opptatt av at det er en del av rollen. Da er samspillet med politisk nivå nødvendig for om du kan stå i det eller ei. Ellers blir det for tøft, sier Astad.
Flere av topplederne trekker fram at summen av politiske forventninger i små kommuner ikke går opp med de ressursene kommunen har. «Kommunen er preget av mangel på kompetanse og stillinger. Det har medført uholdbar arbeidsbelastning over tid, og begrenset mulighet på ledernivå til å fokusere på langsiktig strategi og utvikling som følge av at man må ned på lavt operativt nivå», skriver en toppleder.
En annen kommenterer at det er på overtid å tenke nytt rundt generalistkommuneprinsippet: «Dagens situasjon sliter sterkt på ledere og nøkkelpersoner som får mer og mer ansvar», skriver topplederen.
Færre vil fortsette
Undersøkelsen viser at de aller fleste topplederne (72,5 prosent) ser det som sannsynlig at de er i samme stilling om ett år. Andelen som derimot ser det som usannsynlig, er nesten doblet fra i fjor til i år, og er nå oppe i 12,8 prosent.
Blant dem som ikke tror de er i samme stilling om ett år, er det mange som oppgir at de allerede har fått ny jobb, bare er konstituert eller går av med pensjon.
Flere peker på at totalbelastningen er blitt for stor. En trekker fram at det er en ukultur blant enkelte politikere, som bruker all sin tid på å gå inn i alle detaljer i administrativ drift.
«Arbeidsmengden er veldig stor i en liten kommune, og det er like mye ansvar som i en større kommune. Kommunens helhetlige finansiering synes urovekkende, og vi burde hatt nærmere 10 prosent mer økonomiske ressurser til å drifte og videreutvikle kommunen», skriver en av topplederne i undersøkelsen.
Blant topplederne som er litt misfornøyd eller misfornøyd med jobben, er det ingen som tror at de er i samme stilling om ett år.
Kommunedirektøren i Hitra sier at hun er i stillingen så lenge kommunestyret vil ha henne i den.
— Jeg er aldri redd for at jeg må beskytte meg selv. Jeg gjør jobben for politikerne, innbyggerne og administrasjonen. I det øyeblikket jeg føler at jeg må passe på meg selv, så må jeg finne noe annet å gjøre, sier Astad.
