Avviser at mistillitsvedtak mot kommunedirektøren var ulovlig

Seks opposisjonspolitikere i Kautokeino ba om lovlighetskontroll av mistillitsvedtaket kommunestyret fattet mot kommunedirektøren før jul i fjor. 

I klagen vises det til at det i kommuneloven åpner for at et benkeforslag kun kan behandles hvis ikke møteleder eller én tredjedel av representantene motsier seg det. I denne saken støttet en tredjedel av kommunestyret et ønske om at saken om mistillit skulle utsettes, men at dette valgte ordføreren å se bort ifra.

– Når en tredjedel av kommunestyret ber om at en sak som ikke står på sakslista, skal utsettes, så sier kommuneloven at da kan ikke saken tas opp til behandling, uttalte Inger Marit Bongo (Ap) til Kommunal Rapport i januar.

Støtter vedtaket

Før påske behandlet kommunestyret lovlighetsklagen. Det ble flertall for ikke å ta klagen til følge, det vil si at saken sendes videre til Statsforvalteren.

– Jeg synes dette var et riktig vedtak. Det er et ønske om at vedtaket kontrolleres, og når vil vi få Statsforvalterens vurdering av dette, sier ordfører Hans Isak Olsen (GDL).

Opposisjonspolitiker Berit Marie E. Eira er en av politikerne som har krevd lovlighetskontroll. Hun mener at vedtaket om mistillit er ulovlig fattet, og hun synes det er bra at Statsforvalteren nå skal vurdere saken.

– Det er viktig at vi fatter lovlige vedtak, og at vi ikke tvinger saker gjennom kommunestyret uten å følge gjeldende saksbehandlingsregler, sier Eira.

«Måtte ta en avgjørelse»

I saksdokumentene vises det til at det ikke ble foretatt noen votering om mistillitsforslaget skulle tas opp til behandling eller ikke. Administrasjonen viser til at sju av 17 medlemmer stemte for at saken skulle utsettes, og det poengteres at dette er mer enn en tredjedel av kommunestyret. Administrasjonen mener likevel at det var rettslig åpning for å fatte vedtak i saken.

«I lokalt reglement for kommunestyret står det derimot at en sak som ikke står på sakslista, men som er tatt opp til behandling, enten må utsettes eller avgjøres ved avstemning. Administrasjonen tolker denne lokale bestemmelsen som at siden utsettelsesforslaget falt og saken var debattert, måtte kommunestyret ta en avgjørelse i form av avstemning», står det i saksdokumentene.

Ikke sammenheng med varsel

I lovlighetsklagen pekes det på at kommunedirektøren har varslet mot flere politikere, og i klagen vises det til at fire av representantene skulle ha vurdert sin habilitet før de behandlet mistillitsforslag mot kommunedirektøren.

«De som fremmet forslaget påpekte også at mistilliten ikke hadde sammenheng med kommunedirektørens varsel, og det ville med stor sannsynlighet vært avgjørende i eventuell vurdering av habiliteten til de fire», står det i saksdokumentene.

Avviser gjengjeldelse

Politikerne som krever lovlighetskontroll, mener også at mistillitsforslaget er en gjengjeldelse mot en sykemeldt kommunedirektør som har varslet om kritikkverdige forhold. 

I saksdokumentene vises det til at begrunnelsen for mistillit mot kommunedirektør er manglende resultatoppnåelse, og ikke at han har varslet mot politikere.

«Med utgangspunkt i dette er det tvil om at mistillitsforslaget kan betraktes som en gjengjeldelse», står det i saksdokumentene.

Det pekes videre på at kommunedirektøren i sin avtale med kommunen har frasagt seg sitt oppsigelsesvern, og at det vises også til at det er mulig å si opp ansatte de første 12 måneder av sykefraværet hvis arbeidsgiver kan bevise at oppsigelsen ikke skyldes sykdommen.

Lovlighetsklagen blir med dette sendt videre til Statsforvalteren i Troms og Finnmark.