– Bare tull med egen lederavtale

– Det står ingenting i disse avtalene. Det er rent fesjå. Nesten meningsløst, sa han da han presenterte de første resultatene av en fersk kommunedirektørundersøkelse på toppledernes årlige konferanse. 

Øgård er professor og faglig leder på Senter for anvendt kommunalforskning ved Universitetet i Agder. Undersøkelsen er bestilt av Norsk kommunedirektørforum.

– Lederavtalene inneholder ofte ingenting av substans og retning, men mest selvfølgeligheter, mener Øgård. 

En av tre uten stillingsvern

Det som vektlegges minst, er hvordan oppnå resultater og hva som skjer når det oppstår uenigheter, la Øgård til.

Noe annet som kommunedirektørforumet har advart mot og som advokat Ragnhild Martinsen også advarte mot på konferansen, var å si fra seg stillingsvernet. Likevel har hele 27 prosent av kommunedirektørene gjort nettopp det, viser spørreundersøkelsen.

– Med stillingsvernet kan vi lettere får til en sluttavtale med 18 måneders etterlønn ved ufrivillig avgang, sa Martinsen.

Åremålsstillinger er på vei ut. Kun fem prosent har en åremålsstilling.

 55 år i snitt

Øgård og hans kollegaer har foretatt mange undersøkelser av rådmenn og nå kommunedirektører opp igjennom årene, og noen tendenser er klare: 

• Topplederne blir eldre. Snittalderen har økt fra 48 år i 1997 til 55 år i 2024. 
• Det blir flere kvinner, nå er det det 36 prosent. 
• Kommunedirektørene har i snitt 20 års erfaring fra kommunal sektor. 
• De er høyt utdannet, mange med mastergrader. Stadig flere er utdannet innen økonomi og administrasjon. 
• Til tross for en komplisert stilling med mange konflikter og vanskelige prioriteringer, trives kommunedirektørene veldig god i jobben.

Det sammenfaller med Kommunal Rapports egen kommunedirektørundersøkelse.

To av ti toppledere mener samarbeidsklimaet er verre etter kommunevalget

Kommer fra en kommune

Kommunedirektører blir stort sett rekruttert fra egen kommune eller en annen kommune. Det gjelder hele 72 prosent. Bare 12 prosent kommer fra privat sektor, og 12 prosent fra regional forvaltning.

Når nyansatte blir spurt om hvorfor de tok den stillingen de nettopp har fått, svarte de fleste «beliggenhet». 

At kommunen var åpen for nye tanker, var også viktig, politiske forhold var avgjørende for flere, og kommunestørrelse. Enkelte kandidater er på jakt etter det som Øgård kalte superkommunen. Det er kommuner som gir de beste betingelsene for å utøve ledelse. 

Lønn var et stykke nede på lista. 

– Men for første gang ser vi at mange nevner lønn som en viktig grunn til at de tok jobben. Så vi har fått noen lønnsjegere blant kommunedirektørene, sa Øgård.

Handlingsrom viktig

Åtte av ti toppledere stortrives på jobben

I undersøkelsen er det også kartlagt hvilke faktorer som gjør at kommunedirektøren ønsker å flytte på seg. Begrenset handlingsrom er viktig. At de folkevalgte opptrer usaklig overfor administrasjonen, spiller også inn, sammen med manglende tillit mellom ordfører og kommunedirektør. Lav trivsel og alder er også faktorer.

Det som får en kommunedirektør til å bli i stillingen er, ikke overraskende, tilstrekkelig handlingsrom, godt samarbeid mellom partiene i kommunestyret og alder.