Annonse
Ber Sande godkjenne golfbane: – Samfunnsnytten må veie tyngre enn naturmangfold
Konflikt med naturmangfold er ofte årsaken til at kommunale planvedtak havner på kommunalministerens bord. 31 saker venter på avgjørelse.
Lærdal kommunes plan om en ni hulls golfbane på Sløgrandane er én av 31 innsigelsessaker som for tiden ligger på kommunalminister Erling Sandes (Sp) bord.
Dette er kommunale planvedtak som andre myndigheter mener strider mot nasjonale mål og føringer for arealpolitikken.
I 14 av de 31 sakene må Sande veie hensynet til villrein, villaks, hubro eller annet viktig naturmangfold opp mot kommunens selvråderett. Det viser en oversikt Kommunal Rapport har innhentet fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).
Den viser hvilke innsigelsessaker som ligger til behandling per 21. august i år, hvem som har fremmet innsigelser, og med hvilken begrunnelse.
– Hva er vitsen med lokaldemokrati?
I mange av sakene foreligger det flere innsigelser og flere begrunnelser. Men i Lærdal, som i fem andre saker, er naturmangfoldet det eneste som kan velte kommunens planer.
– Alle grunneierne og nabokommunene er positive. Prosjektet er viktig for hele regionen. Hva er vitsen med lokaldemokrati hvis ikke dette kan gjennomføres, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til Kommunal Rapport.
Ifølge Statsforvalteren vil golfbanen ødelegge en svært verdifull flommarkskog, som er en av de største gjenværende restene av denne truede naturtypen i Vestland. Området er svært artsrikt, med flere sjeldne og hittil ukjente insektarter i Norge.
Kommunen har holdt fast på golf-planene til tross for Statsforvalterens klare fraråding. Saken ble derfor sendt videre til avgjørelse i KDD i august 2022.
Ordføreren sier han har stor respekt for Statsforvalterens miljøavdeling.
– De gjør bare jobben sin. Det er viktig å få naturmangfoldet belyst. Men samfunnsnytten må veie tyngre. Andre planer kan ivareta naturmangfoldet. Skal vi ha utvikling og vekst i bygda, så må vi legge stor vekt på samfunnsnytten.
– Bør få opp farten!
Golfbaneplanen i Lærdal er én av tre innsigelsessaker som har ligget i KDD siden 2022, uten at det er fattet noe vedtak. Ordføreren begynner å bli utålmodig.
– Kan det være nødvendig å bruke så lang tid? Vi i kommunen må forholde oss til tidsfrister hele tiden. Men når det gjelder staten selv, må vi bare akseptere at de bruker så lang tid. Det er rart det skal være så stor forskjell på kravene til stat og kommune, sier Mo.
Også ordfører Einar Gimse-Syrstad (Sp) i Melhus er frustrert over KDDs saksbehandlingstid. Kommunens detaljregulering av Voll massetipp ble brakt inn for departementet i 2022, med uløste innsigelser fra både Statsforvalteren, NVE og fylkeskommunen.
Massedeponiet er i konflikt med både naturmiljø, naturtypen ravinedal, verneplanen for Gaula, regional vannforvaltningsplan, jordvern, kulturlandskap, vassdragsverdier og naturmangfold, ifølge deres innsigelser.
Men verken Sande eller hans forgjenger Sigbjørn Gjelsvik (Sp) har klart å fatte noen avgjørelse.
– Regjeringen burde få opp hastigheten. Det er mye byggevirksomhet i Melhus og Trondheimsregionen, og konstant behov for massedeponi. Når vi må vente to år i usikkerhet, blir det helt stillstand. Alle aktører trenger en avklaring, så vi kan iverksette eller gå videre, sier Gimse-Syrstad.
– Kommunen kunne selv endret planen, når den møtte så mange innsigelser?
– Det kan man kanskje si. Administrasjonen anbefalte ikke tiltaket. Men politikerne ønsket at det skulle gjennomføres. Det er en utfordring å få etablert massedeponier i regionen.
Kommunal Rapport har spurt KDD om hvorfor noen av innsigelsessakene har ligget i departementet siden 2022 uten at det er fattet noen beslutning.
– Saksbehandlingstiden i innsigelsessaker varierer betydelig, og avhenger blant annet av sakenes omfang og kompleksitet. Vi kan ikke gå nærmere inn på å redegjøre for saksbehandlingen i enkeltsaker, svarer kommunikasjonsavdelingen i en e-post.
Flest saker i Trøndelag
Statsforvalterne har innsigelser i 23 av de 31 plansakene på Sandes bord, enten alene eller sammen med andre instanser.
Flest innsigelser mot kommunale planvedtak har Statsforvalteren i Trøndelag (sju saker). Tre av dem gjelder reguleringsplaner for hytteområder i Midtre Gauldal, som Statsforvalteren mener er i strid med villreininteressene.
Statsforvalteren i Agder og Statsforvalteren i Oslo og Viken (nå Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus) har innsigelser i henholdsvis seks og fem saker.
Fylkeskommuner har innsigelser i fem av de 31 sakene, og NVE og Statens vegvesen i fire hver.
Avinor, Bane NOR, Kystverket, Sametinget, Riksantikvaren og en nabokommune (Nordre Follo) har innsigelser mot en plan hver.
Byggestopp i Oslo
De fleste planvedtakene er brakt inn til departementet fordi de er i konflikt med naturmangfold og/eller andre naturverdier, som naturtyper, strandsone, landskaps- og vassdragsverdier.
Jordvern er tema i fem av innsigelsessakene Sande skal avgjøre. Like mange er brakt inn på grunn av konflikt med ulike samferdselsformål.
Noen av planvedtakene er også hevdet å være i konflikt med forurensningsregelverket eller nasjonale føringer for blant annet klima, klimatilpasning, friluftsliv og reindrift.
Den største saken på Sandes bord er Oslos småhusplan, som omfatter 28.000 eiendommer i ytre by. NVE mener hele området som inngår i reguleringsplanen, må utredes for flom- og skredfare. Kommunen mener det må være nok å utrede dette i hver byggesak.
Inntil Sande har avgjort striden, er det byggeforbud i Oslos småhusområder. Bare små byggetiltak tillates.
– Kommunen ønsker selvfølgelig en avgjørelse så snart som mulig, slik at byggeforbudet ikke blir stående lenger enn nødvendig, skriver spesialrådgiver Kristine Langfjord i byrådsavdelingen for byutvikling i Oslo i en kommentar til Kommunal Rapport.
