Blandet reaksjon på foreslåtte endringer i barnehageloven

Forslaget som nå er sendt til Stortinget for behandling, er en oppfølging av barnehageforliket fra høsten 2024 mellom Høyre, Ap, Venstre, KrF, Sp og Pasientfokus fra november i fjor.

Forslaget har som mål å sikre forutsigbarhet og gode forhold for både private og kommunale barnehager.

– Vi er heldige i Norge som har gode barnehager, både private og kommunale, med dyktige ansatte som bidrar til å gi ungene våre en god start i livet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Samarbeid om kapasitet

Hovedpunktene i forslaget inkluderer blant annet likebehandling av private og kommunale barnehagetilbud, og et samarbeid mellom kommuner og private barnehager om dimensjonering av kapasitet.

Forslaget inneholder også en ny beregningsmodell for pensjonstilskudd basert på faktiske lønnskostnader og pensjonsvilkår i private barnehager.

– Målet er å skape forutsigbare rammer for barnehagene våre, for barna, foreldrene, ansatte og eiere, sier Nordtun.

Blandede reaksjoner

Forslaget møtes med blandede reaksjoner. NHO er sterkt kritisk til forslaget og mener det mer ligner på et «barnehageforlis» enn et barnehageforlik.

– Dette er et klart brudd med det majoriteten av stortingspartiene ble enige om i fjor høst. Her overkjører regjeringen de andre partiene, ignorerer tusenvis av høringssvar og kjører et sololøp som kan bety slutten for full barnehagedekning og valgfrihet for foreldre slik vi kjenner det, sier bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo, Torbjørn Sølsnæs, i en kommentar.

NHO Geneo organiserer blant annet private barnehager.

Sølsnæs mener det er skandaløst at lovproposisjonen kommer så sent og mener det er uansvarlig å hastebehandle en så omfattende lovendring. Han mener lovendringen vil ramme halvparten av alle norske barnehager og rasere barnehagesektoren.

En lov som sikrer profitten

Rødt er også sterkt kritisk, men fra et annet ståsted.

– Dette er en lov som sikrer profitten til barnehagekonsernene og legger til rette for kommersiell ensretting, sier Hege Bae Nyholt, leder av utdanningskomiteen på Stortinget.

– Lovutkastet fra 2023 satte barna i fokus, og ga kommunene mulighet til å ta ned det kommersielle tilbudet. I en snuoperasjon av dimensjoner har vi nå endt opp med at en Ap-regjering legger fram en lov som sier at likebehandling av eiere er viktigere enn likebehandling av barn, mener hun.

Bemanningskrise

SV mener endringene i barnehageloven har vært et skandaløst politisk håndverk fra ende til annen.

– Denne loven har vært en eneste stor skuffelse fra ende til annen. Regjeringen hadde en gyllen mulighet til å løfte barnehagesektoren, men valgte heller å gå til høyresiden, og få et dårligere resultat, sier utdanningspolitisk talsperson Grete Wold i SV.

Hun peker på at det er en bemanningskrise i barnehagene, og at situasjonen er aller verst i private barnehager.

– God, trygg og tilgjengelig

Høyre er på sin side fornøyd.

– For en trebarnsmor i Bodø eller en småbarnsfamilie i Lillehammer betyr det lite hvem som eier eller driver barnehagen – det som betyr noe, er at den er god, trygg og tilgjengelig, sier Høyres barnehagepolitiske talsperson, Kari-Anne Jønnes.

– Regjeringens opprinnelige forslag handlet ikke om å gjøre barnehagene bedre – det handlet om å gjøre dem mer offentlige, koste hva det koste vil. Det ville betydd en massiv nedleggelse av gode private barnehager over hele landet. Høyre har tatt ansvar sammen med Venstre og KrF og flyttet Støre-regjeringen, som har snudd på nesten alt, sier Jønnes.

(©NTB)