En blid ordfører Odd Emil Ingebrigtsen (Høyre) på terrasse med utsikt over Bodø by.
Odd Emil Ingebrigtsen (H) er ordfører i landets mest klima- og naturvennlige kommune, ifølge Kommunal Rapports Kommunebarometer

Kommunebarometeret 2024:

Bodø danker ut Arendal på årets miljøranking

Bodø overtar førsteplassen, mens Arendal faller nedover i klima- og natursektoren på Kommunal Rapports kommunebarometer. 

Publisert Sist oppdatert

Bodø tapte kampen mot Arendal med knapp margin i fjorårets kåring av beste miljøkommune. Nå har fjorårets toer overtatt førsteplassen, foran Suldal og Tydal.

– Det er veldig artig med førsteplass innen klima og natur. Vi er opptatt av å se mulighetene i det grønne skiftet, sier Bodø-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen (H) til Kommunal Rapport.

Han trekker spesielt fram arbeidet med å etablere en helelektrisk konteinerbåtrute mellom Bodø og Tromsø. Den nye rutebåten skal ha daglige avganger og overta en stor del av godstrafikken som i dag går på vei.

Disse er på topp i klima og natur

  • Bodø
  • Suldal
  • Tydal
  • Molde

  • Sogndal
  • Rauma
  • Rælingen
  • Gjøvik, Øystre Slidre og Luster (delt plassering)

– Dette er et nasjonalt prosjekt, som kommunen legger til rette for gjennom utvidelser av havna. Når konteinerruta settes i drift om et par år, vil den fjerne 50.000 semitrailere fra nordnorske veier, sier ordføreren. 

– Bred enighet

Den planlagte konteinerruta gir foreløpig ingen utslag på Kommunebarometeret. Men både den og planene om en hydrogendrevet ferje over Vestfjorden, mellom Bodø og Moskenes, skal bidra til å kutte klimautslippene. Det vil gi merkbare resultater både for Bodø og flere andre kommuner, mener varaordfører Ida Gudding Johnsen (V).

Også hun gleder seg over at Bodø i år skårer best av alle kommuner i klima- og natursektoren.

– Dette er et viktig område, som det har blitt jobbet godt med i Bodø over tid. Jeg opplever at det er bred politisk enighet om mål og tiltak. Vi har hatt mye glede av ordningen Klimasats, og har også ambisjoner om nye, konkrete prosjekter, sier Johnsen.

Klimautslippene går mer ned i Bodø enn de fleste andre kommuner – om lag 9 prosent på fire år. Snittet ligger på snaut 4 prosent. Særlig utslippene fra veitrafikken har gått betydelig ned. 

Kommunen har vært en ivrig bruker av ordningen Klimasats, som gir støtte til ulike klimaprosjekter. Den har et omfattende planverk på miljøområdet, gir relativt få dispensasjoner fra byggeforbud og har gjennomgående god miljøtilstand i sine vannforekomster. 

Vil bli arealnøytral

Mye av Bodøs areal er vernet, og kommunen bruker mer penger på naturforvaltning og friluftsliv enn snittet. Energiforbruket i kommunale bygg er relativt lavt. Alt dette trekker opp på barometeret.

Men Nordlands største by henger fortsatt litt etter når det gjelder utbygging av sykkelstier og ladepunkter for elbiler.

De er heller ikke blant de flinkeste til å spare dyrket mark og urørt natur fra nedbygging, viser tallene Kommunal Rapport har innhentet fra Statistisk sentralbyrå.

Det siste vil det bli forandring på, tror varaordføreren. 

Hun viser til at samarbeidsplattformen til det nye politiske flertallet (H, V og Frp) inneholder et punkt om arealnøytralitet.

– Vi skal fortette enda mer. Bodø er i en gunstig situasjon, da vi har mange ledige arealer som vi kan utvikle. Vi trenger ikke å bygge ned LNF-områder (områder avsatt til landbruk, natur og friluftsliv, red. merk.), sier Johnsen.

Arendal ned fra pallen

– Gratulerer til Bodø! Slik kommenterer Arendals ordfører Robert Cornels Nordli (Ap) resultatene på årets klima- og naturbarometer.

Les også: Arendal er mest klima- og naturvennlig

Arendal har profilert seg sterkt som miljøkommune, også lenge før kommunen i fjor ble kåret som landets beste på klima og natur. 

Ordfører Robert Cornels Nordli (Ap) i Arendal avbildet foran første del av Morrow Batteries batterifabrikk i fjor sommer. Etableringen øker de lokale klimautslippene, men vil bidra til store utslippskutt globalt, forventer ordføreren.

 At den i år ramler ned til en delt 39. plass skyldes i hovedsak følgende:

  • Mens klimautslippene i Arendal tidligere har gått ned, har de nå stabilisert seg på nivået for fire år siden. Reduserte utslipp fra veitrafikken oppveies av økte utslipp fra anleggsmaskiner og sjøfart. 
  • Kommunen har bygd ned mye natur de siste årene og er blant dem som skårer aller lavest på dette nøkkeltallet. 

Begge deler kan i stor grad forklares med byggingen av Morrows batterifabrikk, som ble offisielt åpnet fredag. Arendal kommune har satt av 3.500 mål til industriutbyggingen i Eyde Material Park, som også omfatter underleverandører og en ny vei. 

Målet er flere tusen nye arbeidsplasser og et grønt, bærekraftig og sirkulærøkonomisk industrieventyr på «Batterikysten». 

Da Kommunal Rapport besøkte det enorme anleggsområdet i fjor sommer, var ordføreren forberedt på at det ville gi økte klimautslipp lokalt, særlig i anleggsperioden. Men det som skal bli «verdens mest bærekraftige» bilbatterier, vil spare verden for klimautslippene fra fem millioner fossilbiler, framholdt han. 

– Forventer økte utslipp

– Arendal jobber systematisk med å redusere utslipp fra både egen drift og fra aktiviteten innenfor kommunens grenser. Vi forventer jo økte klimagassutslipp på grunn av tilretteleggingen for Morrow batterifabrikk, skriver Nordli (Ap) nå i en e-post til Kommunal Rapport.

Les også: Skal spare verden for utslippene fra fem millioner fossilbiler

Han medgir at kommunen også har tatt «en betydelig andel» natur for å tilrettelegge for batterifabrikken.

– Dette betyr jo at vi for videre utbygging av for eksempel boliger må disponere arealene klokt, og se på transformasjonsområder, framholder han.

Ifølge ordføreren er mye veitransport i det siste blitt flyttet over til sjø, i tråd med kommunens strategi. Selv om landstrømanlegget brukes av flere, er det en utfordring at mye av skipsfarten ennå ikke har tilpasset seg til dette, beklager ordføreren.

Arendal kommune er snart i mål med å fase ut fossile kjøretøy i egen bilpark. De er også i gang med planvask, jobber med en jordvernstrategi og revisjon av flere kommunale planer, samt kommunens handlingsplan for klima og energi, forteller Nordli.

Slik kåres landets klima- og naturkommune

Klima- og natursektoren i Kommunal Rapports Kommunebarometeret består av 15 nøkkeltall:

  1. Energiforbruk per m² i kommunale formålsbygg (kWh)
  2. Endring i totale klimautslipp i kommunen siste fire år (prosent)
  3. Endring i klimautslipp fra veitrafikk i kommunen siste fire år (prosent)
  4. Hvor mange av de siste fire år kommunen har søkt om midler fra Klimasats
  5. Antall offentlige ladepunkter for elbiler per 1.000 innbyggere
  6. Andel km av kommunale veier som er tilrettelagt for syklende (prosent)
  7. Andel husholdningsavfall levert til materialgjenvinning og biogassproduksjon (prosent)
  8. Andel av alle naturlige vannforekomster med god økologisk tilstand (prosent)
  9. Andel av alle sterkt modifiserte vannforekomster med godt økologisk potensial (prosent)
  10. Gjeldende overordnede planer nyere enn 5 år som angår natur og miljø
  11. Antall byggesøknader innvilget med dispensasjon i LNF-områder, langs ferskvann og i strandsone
  12. Vernet areal km² på land og til havs, målt mot totalt areal
  13. Jordbruksareal omdisponert siste fire år (dekar)
  14. Endring i antall km² nedbygd areal (sum av nedbygd areal og veiareal) siste fire år
  15. Brutto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger (kr)
Powered by Labrador CMS