– Detaljert lovverk hindrer kommunene i å være innovative

– Ikke alle folkevalgte har like stor forståelse for at kommunedirektøren og ansatte må gis både bestillinger som er åpne nok og trygghet nok til at folk tør å forsøke nye løsninger uten frykt for å bli hundset med i etterkant dersom de ikke lykkes, mener tidligere kommunedirektør i Arendal, Harald Danielsen.

Men det er ikke bare politikere og administrasjon som kan mangle mot til å prøve noe nytt.

– Heller ikke alle kommunedirektører og kommunalsjefer har tilstrekkelig forståelse og mot til å iverksette løsninger som har karakter av eksperimenter. Etter min erfaring er det stor innovativ og nytenkende kraft i kommunenes ansatte og deres ledere så fremt de blir gitt tillit og rom.

Les også:

• Direktøren mener mål om heltid er «trangsynt». Nå skal de inspirere norske kommuner
• Dansk rapport: Nederlandsk metode krever lovendring

Lovverket største hindring

Harald Danielsen avsluttet sin 23-årige karriere som Arendals kommunedirektør i 2022. Han ble samme år kåret til Årets kommuneprofil.

I hans tid som toppleder har sørlandsbyen gjennomgått en rivende utvikling og også etablert Arendalsuka.

Danielsen tror den største hindringen for innovasjon og nytenking i kommunene er til den enhver tid sittende regjering og Stortinget. At et svært detaljert lovverk hindrer kommunene i å være innovative.

Dette er også danskenes erfaringer når de prøver ut teamarbeid og mer tillit i helsetjenesten etter modell av nederlandske Buurtzorg. 

Jos de Blok som etablerte Buurtzorg i 2006 kommer til Arendal på konferansen «Fremtidens kommuner» 6.-7. juni for å fortelle om ideen bak og om hvordan de jobber i Buurtzorg.

Seks punkter

Dette mener Harald Danielsen systematisk hindrer kommunene i å tenke innovativt:

Å binde opp tjenesteproduksjonen i svært detaljert lovverk med tilhørende forskrifter og veiledere som ikke bare beskriver hva som skal leveres, men går langt i å beskrive detaljert hvordan leveransen skal skje.

• Å vedta bemanningsnormer med ulik grad av lovfesting
• Å tildele kommunene svært ulike forutsetninger for sin virksomhet gjennom betydelig ulikhet i ressurstilgang. Kommunenes inntekter per innbygger tildelt gjennom inntektssystemet og utenforliggende ordninger er svært ulike, mens bemanningsnormene og alt av regelverk er identisk. Også bestillingen til hva kommunene skal levere er den samme uavhengig av ressursene som stilles til rådighet.
• Å bevilge midler til særskilte satsinger i noen år, for så å forvente at kommunene skal videreføre basert på omprioritering av egne, oftest knappe, ressurser.
• Å bevilge øremerkede tilskudd.
• Å tildele særskilt driftstilskudd per skole helt uavhengig av lokal vurdering av den enkelte skole og således om det er elevtilgang til den.