Direktøren mener mål om heltid er «trangsynt». Nå skal de inspirere norske kommuner

NEDERLAND

– Jeg har mer følelse av å være egen sjef, mer ansvar fordi det ikke er et nivå over meg.

– Du jobber alene, men er ikke alene.

Esther Ratering og Annemiek Verburgt har begge noen år bak seg som hjemmesykepleiere i helseorganisasjonen Buurtzorg i Nederland. Organisasjonen har fått internasjonal oppmerksomhet for hvordan de jobber. Og fredag 7. juni gjester de Fremtidens kommuner-konferansen i Arendal. 

De har ingen sjefer, avgjørelser tas av teamet de jobber i. Det består av åtte sykepleiere som selv bestemmer hvordan og når de skal jobbe for å gi best mulig pleie til de for tiden 24 klientene som bor i deres nabolag.

Les også:

• Dansk rapport: Nederlandsk metode krever lovendring
• – Detaljert lovverk hindrer kommunene i å være innovative

«Buurtzorg» betyr direkte oversatt naboomsorg.

Kommunal Rapport møter de to sykepleierne midt på dagen. Ratering har fri hele dagen, men Verburgt har jobbet et par timer på morgenen og skal jobbe igjen et par timer på kvelden. Å ha fri midt på dagen passer henne godt. Klientene trenger heller ikke tjenester fra henne midt på dagen.

Så hvorfor være på jobb da?

Fleksibel deltid

Ratering er ansatt i en stilling på 18 timer i uka, Verburgt 16.

Hvis kollegaer i teamet er syke eller har ferie, blir det flere timer. Andre dager færre. Deres team har denne våren gjort avtale med et annet team i en by ikke langt unna, for å ha flere å spille på når det kniper.

Gjennomsnittlig arbeidstid for en ansatt i Buurtzorg er 20 timer i uka.

98 prosent har deltidskontrakter.

De to sykepleierne i landsbyen Gendringen øst i Nederland uttrykker stor glede over den fleksible arbeidsordningen de har nå sammenlignet med tidligere jobber. Nå har de frihet, mener de.

Organisasjonen skårer år etter år høyt og høyest på tilfredshetsrangeringer i Nederland både hos ansatte og hos klienter.

• Les også: Forsøksberget som fødte en mus

Europamestre

Nederlenderne er europamestre i deltid. Opp mot 70 prosent av kvinnene jobber deltid og 30 prosent av mennene, ifølge tall fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

For en nordmann høres dette nesten for vilt ut. Hvordan er det mulig å drive tjenester slik?

Thijs de Blok, som er direktør for den internasjonale delen av Buurtzorg, prøver å forklare. Han vil anbefale det stikk motsatte av Norge: – Alle må ikke jobbe fulltid.

Thijs de Blok jobber internasjonalt i Buurtzorg. Foreløpig har helseorganisasjonen avleggere i 24 land. – Vi prøver å være venner med fagforeningene, sier han.Foto: Britt Glosvik

– Å få flere til å jobbe mer heltid er trangsynt. Det skaper mye mer fleksibilitet hvis ikke alle er på fulltidskontrakter. Å ha kortere arbeidstid gjør det også mer interessant å jobbe mer hver uke, mener han. Og det vil gagne alle.

– 98 prosent av de ansatte i Buurtzorg er kvinner. De har også har andre omsorgsoppgaver.

• Les også: Alle vil ha samhandling – hvordan få det til?

Største leverandør

Thijs de Blok er sønn av grunnleggeren av Buurtzorg.

Sykepleieren Jos de Blok grunnla helsetjenesten sammen med tre andre kollegaer i 2006. Bakgrunnen var at de ønsket mer tid med brukerne. Det måtte da vel være mulig å få til en sykepleierstyrt hjemmetjeneste uten altfor mye administrasjon?

Nå er Buurtzorg den største leverandøren av hjemmesykepleie i Nederland med rundt 850 selvstyrte team. Hvert år får rundt 80.000 klienter sykepleie hjemme fra de rundt 15.000 ansatte. Administrasjonen består av 45 personer som tar seg av lønn og IT, i tillegg til 15 coacher som bistår teamene når det oppstår situasjoner de selv ikke rår over.

– 99,6 prosent av de ansatte har direkte kontakt med klienter, sier Thijs de Blok.

Bedriften har også fått avleggere i 23 andre land.

I de nordiske landene er det Danmark som har kommet lengst i å prøve å implementere deler av buurtzorgmetoden i eldreomsorgen. 

Nabohjelp

Teamene i Nederland er på mellom åtte og 12 sykepleiere. 

– Åtte er akkurat passe antall i et team, mener de to i Gendringen. Åtte gjør at alle stiller opp for hverandre når det trengs. Det gir både ansvar og fleksibilitet.

Teamet legger arbeidsplaner for to måneder av gangen slik at de vet når alle skal jobbe. Hver andre uke møtes de i et felles møte, men arbeidsdagen starter alltid hos en av klientene.

– Det er superupraktisk å starte og avslutte dagen på ett og samme sted for alle i hjemmepleien i stedet for å starte og avslutte hos klientene, sier de Blok.

I fjor tilbragte sykepleierne 62 prosent av arbeidstiden hos klienter. Det resterende er reising mellom klienter, videreutdanning og kontakt med resten av teamet.

Ingen i Buurtzorg jobber natt. Skulle behovet for sykepleie oppstå da, er telefonen viderekoblet til et annet firma.

Men både Verburgt og de Blok understreker hvor viktige naboer, venner og familie er når det gjelder pleie hjemme, at disse blir involvert tidlig og gjerne før innbyggerne trenger hjelp og blir klienter.

Hjemmesykepleier Annemiek Verburgt jobbet denne morgenen to timer. På kvelden gjør hun seg klar for 2,5 nye timer på jobb. Fri hele dagen er flott, mener den Buurtzorgansatte 64-åringen. Med denne fleksible arbeidstidsordningen har hun ingen planer om å bli pensjonist med det første.

Foto: Britt Glosvik

• Les også: Lytt til ropet om meir fridom!

Kollegaene finnes i telefonen

Kommunal Rapport møter Verburgt igjen like før hun skal på kveldsvakt. Tidligere har hun jobbet som leder i andre bedrifter. I 60-årsalderen tok hun ny utdannelse. Hun har ikke angret ett sekund og kommer til å jobbe i mange år ennå, sier hun. 

De neste 2,5 timene skal hun besøke sju klienter i tre landsbyer, blant annet sin egen der de kjenner henne. Der er hun bare Annemiek. Lengste kjøreavstand mellom klientene denne kvelden blir på rundt 15 minutter. Hun skal kle syke for natten, pleie sår, gi nødvendige sprøyter. I arbeidsbagen ligger også paden som inneholder all info hun trenger om klientene. Jobbtelefonen er også alltid for hånden. Skulle en kollega i teamet trenge hjelp, kommer hun så raskt hun kan. Da kan det ble flere timer på jobb.

– Men det er avtalen. Og jeg får overtidsbetalt.

– Gjør jobben attraktiv

– I en helt annen verden, i et helt annet system – har du noen råd til norske kommuner om hvordan de kan adoptere noe fra Buurtzorg?

– Klientenes behov og de ansattes tilfredshet er det viktigste, sier de Blok.

– Gjør jobbene så attraktive som mulig – spør pleierne hva de ønsker. Svarene blir trolig at de ønsker mer tid med klientene.

– Forebygging. Har du ingen visjon for hvordan forebygge sykdom og skader, vil behovet for pleie vokse.

– Hva med arbeidstid?

– La folk få bestemme selv hvor mye de vil jobbe. Ha fleksibilitet i systemet. Trenger virkelig ansatte å være på jobb på den tiden av døgnet der klientene ikke trenger eller ønsker hjelp?

– Og hva sier fagforeningene til denne måten å organisere arbeidet?

– Vi prøver å være venner med fagforeningene, men noen ganger tenker de at det er det samme å være sykepleier på et sykehus og i hjemmetjenesten. Det er det ikke alltid.

• Les også: Mener dagens arbeidstidsavtale er god