DSB: Kommunene må bli bedre

– Det å vite hvilke risikoer og sårbarheter man står overfor lokalt, er helt grunnleggende, sier avdelingsdirektør Elisabeth Longva i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Hun viser til den tilspissede sikkerhetspolitiske situasjonen i samfunnet, kombinert med hyppigere ekstremvær.

– Behovet for oversikt over risiko og beredskap er viktigere enn noen gang, sier Longva.

– Viktig jobb

Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet på lokalt nivå. Siden 2002 har DSB gjennomført spørreundersøkelser om kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid.

I årets undersøkelse har kommunene svart på spørsmål om blant annet nødvann, kommunikasjon ved langvarig bortfall av strøm og e-kom, naturhendelser, klimaendringer, kompetanse og egenberedskapsuka.

Dommen fra DSB er klar: Kommunenes beredskapsarbeid må bli bedre.

– Kommunene gjør en viktig jobb og tar beredskap på alvor, men vi må hele tiden jobbe for å tette hullene. Det er summen av mange små forbedringer som gjør at samfunnet står stødigere når det virkelig gjelder, sier Longva.

Les også:

Én av fem kommuner samarbeider ikke om beredskap

Inaktive beredskapsråd

Tidligere i år gikk regjeringen ut og sa at de ville lovfeste beredskapsråd i alle kommuner. Beredskapsråd skal bidra til koordinering og samarbeid mellom kommunen og sentrale aktører som politi, helse, frivillige organisasjoner og næringsliv.

I DSBs undersøkelse svarer 80 prosent av kommunene at de har etablert kommunalt beredskapsråd – men kun tre av ti bruker det under faktiske hendelser.

– Det er svært positivt at 80 prosent av kommunene som har besvart denne undersøkelsen, har et beredskapsråd på plass. Men rådene bør brukes mer aktivt – ikke bare i planarbeid, men også når krisen faktisk oppstår, sier Longva.

Uklare planer

Undersøkelsen avdekker at kommunene også kan bli bedre på krisekommunikasjon.

Selv om 94 prosent av kommunene har planer for krisekommunikasjon, er det mange som har uklare planer for hvordan de skal informere befolkningen ved bortfall av elektroniske kommunikasjonsmidler (e-kom).

– Vi vet at strømbrudd og tekniske feil kan slå ut digitale kommunikasjonskanaler. Kommunene må ha planer for hvordan innbyggerne får kritisk informasjon hvis nettet er nede. Fysiske informasjonspunkter og andre teknologiuavhengige løsninger må ikke bare være på plass, men også godt kjent for innbyggerne, sier Longva.

Øver ikke på vannscenario

Øvelse gjør som kjent mester, men ifølge kommuneundersøkelsen svarer kun 37 prosent at kommunens kriseledelse i løpet av de siste tre årene har øvd på å håndtere et scenario der innbyggerne har mistet drikkevannet i springen.

Vann er kommunens kritiske infrastruktur, og en hendelse vil potensielt få alvorlige konsekvenser, både for innbyggerne og kommunens tjenester, ifølge DSB.

–  På lik linje med at det er viktig å øve på bortfall av kritisk infrastruktur som ekom og strøm, er det viktig å øve på alvorlige hendelser innen vannforsyningen.

 Andre funn i kommuneundersøkelsen:

• 99 prosent har en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), men bare 76 prosent oppfyller minimumskravene.
• 22 prosent har ROS-analyser som er eldre enn fire år.