E-helse kan koste 19 milliarder kroner i 2049

– Utgiftene avhenger selvfølgelig av kommunenes ambisjonsnivå, men vi ser at mange kommuner innser at de er nødt til å henge med på digitaliseringen, sier direktør Finn Rygh i Oslo Economics.

KS refser Ap-topp for manglende digitaliseringsstøtte

Rygh deltok forrige uke på arrangementet «Investering i helseteknologi – er det virkelig nyttig?» i regi av KS på Arendalsuka. 

Rygh tok for seg rapporten som viser at e-helse kostet kommuner 4,5 milliarder kroner i 2021, og at de i verste fall kan komme til å måtte betale litt over 19 milliarder kroner i 2049. 

Det laveste estimatet er 5,8 milliarder kroner. Utgiftene avhenger av veksten i e-helse.

Mest bruk av kjernejournal

Oslo Economics har også sett på hvilke e-helseløsninger kommunene hittil har tatt i bruk. Blant de store kommunene som har svart på en spørreundersøkelse, sier alle at de har tatt i bruk lokaliseringsteknologi, elektronisk medisindispenser og digitalt tilsyn. 

Kjernejournal kommer som en god nummer to. 89 prosent av de store kommunene sier at de har tatt i bruk denne digitale tjenesten. 

Små og mellomstore kommuner henger etter. Kun 69 prosent av de små kommunene har for eksempel tatt i bruk kjernejournal. 76 prosent av dem bruker lokaliseringsteknologi.

Vurderer gevinster

I forlengelse av rapporten om utgifter til e-helse, er Oslo Economics i ferd med å se på hvorvidt kommunene regner med å få gevinster av investeringene. Spørsmålet er avgjørende, for regjeringen har bestemt at kommuner må betale tilbake gevinster de får som følge av statlig hjelp til digitalisering.

Tjenestene gjelder helsenettet, helsenorge.no, elektroniske resepter (e-resept) og nasjonal kjernejournal.

Tidligere er det godt kjent at kommuner synes gevinstrealisering er vanskelig. I KS' arbeidsgivermonitor for 2023 sier 80 prosent at gevinstrealisering er deres fremste arbeidsgiverutfordring. 

– Bedre kvalitet er den største gevinsten

Gevinst kan blant annet være kostnadsbesparelser, økte inntekter og bedre kvalitet i form av blant annet bedre sikkerhet, bedre arbeidsmiljø og økt samarbeid.

Oslo Economics har spurt kommuner i hvilken grad de har gevinst av e-helse i form av frigjort tid og reduserte kostnader. 

Kommunene regner gjennomgående økt kvalitet på tjenester som den største gevinsten innen e-helseløsninger. Unntaket er elektronisk medisindispenser. For denne løsningen mener kommunene at de vinner akkurat like mye i frigjort tid og kostnader. 

Aller mest nytte mener kommunene at de har i form av kvalitet når det gjelder digital deling av journaldokumenter.

Kommuner har lenge meldt at de har store utfordringer med digital samhandling både med spesialisthelsetjenesten, innad i kommuner og mellom kommuner.

Når det gjelder minst nytte i form av reduserte kostnader, mener kommunene at gevinsten er minst for kjernejournal. 

Her kan du se arrangementet til KS på You Tube.