Enighet om inntektssystemet for kommunene, men Sande raser mot Høyre

I dag, onsdag, ferdigbehandlet kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene.

Flertallet i komiteen, Ap, Sp og SV, støtter hovedgrepene i regjeringens forslag. Det bidrar til større omfordeling av kommunenes inntekter til skattesvake kommuner.

Høyre er ikke med på vedtaket. Partiets kommunalpolitiske talsperson Mudassar Kapur skriver i en pressemelding at helheten i regjeringens forslag til endringer vitner om at regjeringen verken har forstått utfordringsbildet for norske kommuner fremover, eller tatt hensyn til faglige råd.

Videre sier Kapur:

- Vi mener saken må sendes tilbake, og regjeringen må gjøre en bedre jobb. Vi sender med klare bestillinger i form av en rekke utredningsforslag, sier Kapur.

Høyre vil blant annet ha utredet et hovedstadstilskudd for Oslo, og ønsker ikke å fjerne storbytilskudd.

Likeverdige tjenester

– For Arbeiderpartiet er det viktig at kommunene kan tilby likeverdige tjenester. Kommunen er selve ryggraden i velferdsstaten. Disse grepene omfordeler om lag 2 milliarder kroner av kommunenes inntekter. Det betyr at alle kommuner løftes opp til et nivå som sikrer forutsigbarhet for at de kan levere trygge og gode tjenester til sine innbyggere, sier Lene Vågslid, kommunalpolitisk talsperson for Ap og leder av kommunalkomiteen, i en pressemelding.

Senterpartiets Heidi Greni er også fornøyd med at det nå blir flertall for regjeringens forslag, men langer samtidig ut mot Høyre. De har valgt ikke å bli med på endringene Ap og Sp har foreslått.

Høyre vil i tillegg åpne diskusjonen om naturressursinntektene på nytt.

– Det er direkte næringsfiendtlig at Høyre fortsatt vil åpne for å trekke inn naturressursinntektene i skatteutjevningen. Det vil skape usikkerhet og kraftig svekke insentivene for fortsatt næringsutvikling og økt fornybar kraftproduksjon. Det er svært oppsiktsvekkende, sier Greni i en pressemelding.

Mudassar Kapur slår tilbake:

- Regjeringen har selv foreslått å inkludere slike inntekter som grunnlag for distriktstilskuddet, så denne kritikken faller på sin egen urimelighet. I dag kan en kommune med store naturressursinntektene bli kategorisert som en såkalt skattesvak kommune, og dermed bli kompensert gjennom inntektsutjevningen. Høyre er tydelige på at kommune skal beholde sin verdiskaping, men foreslår å utrede om kommuner som i realiteten har store inntekter, ikke skal kompenseres på lik linje med en kommune med lave skatteinntekter. Kritikken blir ekstra hul når regjeringen selv står for en skattepolitikk som har økt skattene flere titallsmilliarder siden de kom i regjering, sier Kapur.

Bred støtte

Dette er hovedtrekkene som nå får bred støtte i Stortinget:

• Kommunenes inntekter fra alminnelig inntektsskatt økes og reduserer tilsvarende de skatteinntektene kommunene mottar fra formuesskatt og utbytteskatt.
• Utbytteskatten tas helt ut av inntektsgrunnlaget som går til utjevning, og formuesskatten halveres. Dette gir større forutsigbarhet for kommunene. I tillegg økes utjevningen av skatteinntekter.
• Kostnadsnøkkelen i inntektssystemet oppdateres i tråd med faglige analyser. Det gir en bedre sammenheng mellom den enkelte kommunes utgiftsbehov og inntekter.
• Levekår gis større betydning når kommunenes utgifter beregnes.

Det gjøres også endringer i de regionalpolitiske tilskuddene.

Sande opprørt over Høyre

 Høyre går imot forslaget. Det reagerer kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) sterkt på.

– Jeg er glad for at et bredt flertall i Stortinget slutter seg til Sp og Ap sitt forslag til nytt inntektssystem. Nå sikrer vi en mer rettferdig fordeling av inntektene. Samtidig er det oppsiktsvekkende at Høyre igjen unngår å ta ansvar i vanskelige saker. Hadde de fått flertall for dette, hadde vi ikke fått styrket økonomien til de kommunene som nå trenger det mest, sier Sande i en pressemelding.

Han påpeker at mange av Høyres ordførere har roset endringene og omtalt satsingen på de skattesvake kommunene som «helt nødvendig».

– Her har Sp og Ap levert et stort løft for Drammen, Lillestrøm, Kristiansand og nesten 300 andre kommuner, men det vil altså ikke Høyre være med på. Det må oppleves som et stort svik for mange Høyre-ordførere rundt om i landet. Folk i kommuner som Sarpsborg, Fredrikstad og Ringsaker burde merke seg hvor lite lyst Høyre har til å satse på lokalsamfunnene deres. Høyre må passe seg så de ikke blir oppfattet som et parti som kun er til for å beskytte interessene til kommuner som Bærum, sier Sande, som ønsker omfordeling til de kommunene med lavest inntekter.

Høyres forslag

Dette er Høyres viktigste forslag:

• Stortinget ber regjeringen om at endringer i inntektssystemet for kommunene utsettes og utredes videre.
• Stortinget ber regjeringen utrede en modell for hovedstadstilskudd, herunder hvordan det kan innføres og innrettes. Regjeringen bes legge fram forslag til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.
• Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede et regionalpolitisk tilskudd for kommuner med store levekårsutfordringer, herunder hvordan tilskuddet kan innrettes og innføres. Regjeringen bes å legge fram forslag til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.
• Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede tilskudd og ordninger som kan endres eller innføres for å løse levekårsutfordringene i kommunene bedre. Regjeringen bes legge fram forslag til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.
• Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med utgiftsutjevningen utrede en eller flere faktorer som bedre ivaretar vekstkommuners spesielle situasjon.
• Stortinget ber regjeringen sammen med kommunal sektor utrede hvordan en overgangsordning på fem år for inntektsutjevning, også for eierinntekter, ved nytt inntektssystem skal innføres, og komme tilbake til Stortinget med et forslag senest i forbindelse med statsbudsjettet 2025.
• Stortinget ber regjeringen utrede en endring av inntektssystemet der kommuner som ligger over 140 pst. av landssnittet i inntekter per innbygger, innberegnet de samme inntektene som regjeringen har lagt til grunn for det utvidede inntektsbegrepet for distriktstilskudd Sør-Norge, ikke skal kompenseres gjennom inntektsutjevningen. (Det vil si at kommuner med store inntekter utenom inntektssystemet, som kraftkommuner, ikke kompenseres selv om de er skattesvake (red.anm)