Få sykehjem gjennomfører brukerundersøkelse

Helse- og omsorgsdepartementet ba Helsedirektoratet i 2015 om å etablere en nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse. Resultatet er at direktoratet de tre siste årene har spurt pårørende hvordan de oppfatter sin egen situasjon.

Undersøkelser om hvordan brukere og pårørende opplever kvaliteten til brukere av blant annet eldreomsorgen, har direktoratet overlatt til Bedrekommune som leveres av KF.

– Det finnes et godt innarbeidet og mye brukt verktøy, Bedrekommune, for å følge med på brukertilfredshet. Det viktigste vi kan gjøre, er å bidra til at verktøyet brukes i størst mulig grad og at kunnskapen følges opp både på individnivå og systemnivå lokalt. Her bidrar vi med støtte og veiledning, sier seniorrådgiver Sigvor Melve i Helsedirektoratet.

290 kommuner

290 kommuner har tilgang på brukerundersøkelser i eldreomsorgen via abonnement på Bedrekommune. Men i fjor spurte kun 33 kommuner brukere eller pårørende hvordan de oppfattet kvaliteten på sykehjem eller omsorgsbolig. I 2021 var tallet 19, oppgir Bedrekommuner. 

Store kommuner som Oslo og Trondheim har utviklet egne brukerundersøkelser. 

Helge Eide, områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS, sier at kommunene ikke trenger å gjennomføre grundige brukerundersøkelser hvert år for å ha et godt kvalitetsutviklingsarbeid.

– Men man må ha rutiner for løpende tilbakemeldinger. Ingenting kan erstatte den løpende tilbakemeldingen mellom tjenesteyter og pårørende, uavhengig av formelle undersøkelser, sier han. 

Avviser ikke Sykehjemslisten

– Viser den lave andelen av brukerundersøkelser gjennom Bedrekommune, som 290 kommuner har tilgang til, at kommunene er for lite opptatt av hva brukerne mener?

– Bedrekommune har veldig gode undersøkelser. Det er all grunn til å anbefale kommuner som ikke har laget et system for brukerundersøkelser, å gjøre det. 

– Viser den lave interessen for brukerundersøkelser at det er behov for Sykehjemslisten?

– Brukerundersøkelser som for eksempel Bedrekommune, gir et langt grundigere bilde av kvalitet i en kommune enn mer eller mindre tilfeldige rangeringer som Sykehjemslisten. Det betyr ikke at jeg avviser Sykehjemslisten, det er både trykke- og pressefrihet i Norge. Men kommuner som er opptatt av kvalitetsutvikling, og det vet vi at mange er, må ha en metodikk for kvalitetsutvikling. Det behovet tilfredsstiller ikke Sykehjemslisten.