Feirer gjenåpnet tingrett med kake

– Nå får dere Hardanger tingrett tilbake etter at regjeringen reverserte domstolsreformen. Hvorfor er det viktig for dere?

– Det er viktig fordi du skal dømmes av dine likemenn i den regionen du kommer fra. Det er en tradisjon vi har i Norge, og Hardanger tingrett har lange og stolte tradisjoner. Da tingretten vår ble slått sammen med Bergen, ble hele reformen puttet inn i statsbudsjettet, slik at Frp, der mange var imot, ikke kunne stemme imot statsbudsjettet. Dermed ble Hardanger og Bergen slått sammen. Det er ineffektivt. Saker blir gradvis flyttet til Bergen, og Hardanger forvitrer. Det har ringvirkninger også. Det private advokatmiljøet svekkes, og påtaleadvokaten er flyttet. Hele rettsmiljøet i regionen blir svekket.

– Ble det færre arbeidsplasser ved rettsstedet i Hardanger ved sammenslåingen?

– Ja, dommeren er den eneste nå. Før var det sorenskriver og dommerfullmektig også. Også er det jo sårbart. Et rettssted kan legges ned med ett pennestrøk, mens det tross alt trengs et stortingsvedtak for å legge ned en tingrett.

– Du har klaget på progresjonen i reverseringen? Hvorfor tror du har tatt så langt tid?

– Jeg har jo vært veldig kritisk. Jeg mente det burde være en smal sak å få opp de gamle skiltene og starte opp igjen Hardanger tingrett. Ap, Sp og SV var jo enige. Tingretten vår hadde bare ligget nede i seks måneder da Støre-regjeringen tiltrådte. Men Justisdepartementet ville kjøre en prosess med utredning og høring. Lokalt har vi brukt mye tid på å presse på for å få igjen tingretten. Vi har jobbet jevnt og trutt siden før den ble nedlagt – og etterpå.

– Det faglige fellesskapet er blitt større og bedre ved sammenslåing sies det. Er ikke det viktigere enn hvor domstolen ligger?

– De har ikke dokumentasjonen på det. Tvert om så leverer de små gode resultater. De små kan avlaste de store. Der er det et potensial. Dessuten er det vanskelig for de store tingrettene, som den i Bergen, å se behovene i Hardanger og ta vare på Hardanger. Vi var positive til sammenslåing med tingretten i Sunnhordland. Vi er likere og begge har forståelse for distriktene.

– Hvordan ble du politisk engasjert?

– Det har jeg vært siden jeg var seks, sju år gammel og så Gro og Kåre på TV. I voksen alder var jeg engasjert i en velforening, og kjempet imot å få en institusjon på et friområde. Engasjementet ble lagt merke til, og så ble jeg spurt om å stå på liste med dem jeg hadde kjempet imot. Jeg meldte meg inn i Ap først etter at jeg var valgt inn i kommunestyret. Dette er min tredje periode som ordfører. Den første var i Odda, men så slo vi jo sammen Odda, Jondal og Ullensvang i 2020.

– Hva ville du gjort hvis du var kommunalminister for en dag?

– Jeg ville gitt større selvråderett til kommunene i arealsaker og særlig når det gjelder stedsutvikling og næringsutvikling. Hos oss ønsker vi å bygge en gondolbane for eksempel, men staten sier nei. Så ville jeg samordnet de ulike statlige instansene. I flere saker har vi fått ja fra den ene statlige instansen og nei fra den andre. Statens representanter kan sitte i møter og krangle med hverandre. De opptrer som selvstendige enheter. Vi i kommunene bruker mye tid på å samordne staten.