Av 38.100 ukrainske flyktninger i yrkesaktiv alder var over 30.000 arbeidsledige ved utgangen av 2023.

Fire av ti toppledere ser mørkt på å få flyktninger i jobb

38 prosent av kommunedirektørene vurderer mulighetene som ganske eller svært dårlige, viser kommunedirektørundersøkelsen.

Publisert

– Dette er et område vi har hatt fokus på hele tida, men som vi ikke har lykkes godt nok med. Det handler om språk. Det viser seg at det er en ganske stor andel snakker dårligere engelsk enn vi trodde på forhånd, sier kommunedirektør Kristin Wangen i Orkland.

Av 38.100 ukrainske flyktninger i yrkesaktiv alder var over 30.000 arbeidsledige ved utgangen av 2023.

I juni hadde yrkesdeltakelsen blant ukrainske flyktninger økt fra 16,6 til 25 prosent, viser tall som Nav publiserte nylig. 

Kommunedirektør Kristin Wangen i Orkland
– Det ville ikke vært noe problem å få ukrainerne i jobb, om engelskkunnskapene var på plass, sier knommunedirektør Kristin Wangen i Orkland.

Introduksjons­programmet

  • Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram som skal forberede til arbeid eller utdanning i Norge.
  • Programmet er for dem mellom 18 og 55 år.
  • Deltakelse er frivillig.
  • Kommunene skal tilby introduksjonsprogram så snart som mulig og senest tre måneder etter at flyktningen er bosatt.
  • For de fleste ukrainske flyktninger varer programmet i seks måneder.

Siden Russlands invasjon i Ukraina har Orkland tatt imot 482 ukrainske flyktninger. Wangen vurderer mulighetene for å få voksne flyktninger i jobb som svært dårlig. 

– En del forventer at de skal tilbake. Her er gruppa delt, slik vi oppfatter det. Hvis man tenker at man skal tilbake, har man ikke samme ambisjoner om å lære seg norsk. Det er helt naturlig, sier Wangen.

Trenger arbeidskraft

38 prosent av kommunedirektørene mener det er ganske eller svært små muligheter for å få allerede bosatte flyktninger ut i jobb, viser svarene fra kommunedirektørundersøkelsen 2024.

Ingen av topplederne har krysset av for at de tror muligheten er svært god.

I Kviteseid var 1,3 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledig i juli, ifølge Nav. Trass i veldig lav ledighet ser kommunedirektør Laila Thorsen det som vanskelig å få ukrainere i jobb.

– Mange av de vi har bosatt, er voksne folk i alderen 50–60 år. Etter å ha fullført introduksjonsprogrammet, kan de svært lite norsk. I norsk arbeidsliv måles man mye på språket. Kan du ikke norsk, så er mulighetene få. Det er veldig synd. Vi ønsker ukrainerne hjertelig velkommen. Vi trenger innbyggere, og vi trenger arbeidskraft. Flere har kommet i arbeid, men det står for mange utenfor arbeidslivet av denne gruppen, og det er ikke bra, sier Thorsen.

I Orkland har politikerne vedtatt å ta imot 100 flyktninger i år, mot 200 i fjor. Orkland har 18.800 innbyggere, ifølge SSBs kommunefakta. 

Kommunedirektør­undersøkelsen

  • Kommunedirektørundersøkelsen er en årlig spørreundersøkelse fra Kommunal Rapport.
  • Samtlige kommunedirektører får tilsendt et digitalt spørreskjema via kommunens postmottak.
  • I år ble skjemaet sendt ut i juni.
  • 155 kommunedirektører har besvart årets undersøkelse.

Kommunedirektør Kristin Wangen sier at det så langt har gått greit å finne bosted til flyktningene, og at kapasiteten på skoler og barnehager er god. Ved å ta imot flyktninger kan kommunen styre bosettingen i distriktene, slik politikerne har som målsetting. Det å få flyktningene i arbeid som er den store utfordringen. 

Orkland hadde 1,6 prosent arbeidsledighet i juli. Næringslivet har stort behov for arbeidskraft, både innen helse, industri og kommunal sektor. Det samme gjelder bygge- og anleggsbransjen, som etterspør faglært arbeidskraft.

– Hva skal til for å få flere i jobb?

– Det at myndighetene trodde at ukrainerne snakket bedre engelsk enn de gjorde, førte til kort introduksjonsprogram på et halvt år. Jeg tenker at vi i alle fall må ta en fot i bakken og spørre om vi har truffet med det. Vi er en nærings- og industrikommune med flere arbeidsplasser der engelsk er arbeidsspråk. Det ville ikke vært noe problem å få ukrainerne i jobb, om engelskkunnskapene var på plass, sier Wangen.

Vil teste nye metoder

I Kviteseid vil kommunedirektør Thorsen teste ut nye metoder for å lære ukrainske flyktninger norsk. Hun trekker fram sportsklubben Vard i Haugesund, som tar inn flyktninger til idrettsaktiviteter fra første dag i kommunen. Da lærer barn norsk gjennom idrett, og foreldrene norsk gjennom å samtale på sidelinjen.

– Vi prøver å lage et opplegg der man kan lære språket gjennom å gjøre oppgaver, for eksempel. Etter endt introduksjonsprogram havner mange på sosialstønad. Der er det et aktivitetskrav, sier Thorsen.

– Kommunene har jo mulighet til å tilby norskundervisning ut over det flyktningene får i introduksjonsprogrammet?

– Vi gjør det, men vi ser at det ikke kaster så mye av seg. Barn lærer norsk raskt. Når man blir eldre, lærer man ikke språk like raskt. Vi må finne en annen metode for de voksne, sier Thorsen.

Hun presiserer at næringslivet i Kviteseid har vært svært villig til å ta inn flyktninger i arbeidspraksis. Allerede jobber det ukrainske flyktninger blant annet innen omsorgstjenesten, renhold, hotelldrift og butikk.

Powered by Labrador CMS