Foreslår nye tiltak for å få slutt på vindkraft-tørken

Tross stort behov for mer fornybar kraft, har utbyggingen av vindkraft på land stoppet helt opp.

– Det bør være et varsku for regjeringen. Behovet for mer kraft og for å kutte klimautslippene er stort. Vi har ingen tid å miste. Når det ikke er framdrift, må vi se på nye virkemidler, sier direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi til Kommunal Rapport.

Les også:

Det blir ikke mer kraft uten offentlig eierskap

Han viser til en rapport som Thema Consulting har skrevet på oppdrag for Samfunnsbedriftene Energi, Kraftfylka, EL og IT Forbundet og Forbundet Styrke.

Ifølge Wickholm vakte rapporten stor interesse da den ble lagt fram på et seminar under Arendalsuka. Nå har han sendt den til partiene på Stortinget i håp om at de vil følge opp.

– Bør gå inn som eiere

Ifølge rapporten er lokalt eierskap og større økonomiske insentiver viktig for å øke den lokale aksepten for vindkraftutbygginger. Den anbefaler kommunene å gå direkte inn på eiersiden i vindkraft, slik at de kan motta utbytte.

Mens kommuner og fylkeskommuner eier om lag halvparten av vannkraften, gjelder det bare 13 prosent av vindkraften. En stor del av vindkraften eies av utenlandske selskaper. Det forsterker inntrykket av at lokalsamfunnet tar ulempene, mens gevinsten forsvinner utenlands, påpekes det.

Å investere i vindkraft er kapitalkrevende. For å hjelpe kommunene over dette hinderet, foreslås det en ny låneordning i Kommunalbanken for investeringer i fornybar kraft. Dette må i så fall skje på instruks fra Kommunal- og distriktsdepartementet. 

Rapporten tar også til orde for å øke kommunenes inntekter fra vindkraft, blant annet gjennom å øke produksjonsavgiften som går direkte til vertskommunen.

Men i tillegg til kapital og inntekter, trenger kommunene også tilgang på nøytral informasjon og kunnskap, fastslås det.

17 kommuner har sagt nei

Norge må øke kraftproduksjonen med 40 TWh for å dekke energibehovet i 2040, ifølge Energikommisjonen, som la fram sin rapport i 2022. Vindkraft på land er den billigste, men samtidig mest konfliktfylte, måten å øke kraftproduksjonen på.

Norge har i dag 65 vindkraftverk med til sammen 1.392 vindturbiner. Men bare elleve av turbinene er installert i løpet av de siste to og et halvt årene. Trolig blir det ikke satt opp en eneste ny turbin i år, ifølge NTB.

Les også: 

Aasland avviser vindkraft-tvang mot kommuner som sier nei

Ifølge E24 har minst 17 kommuner gjort prinsippvedtak mot vindkraft (se liste under artikkelen). Det synes Wickholm er skuffende.

– Mange sier nei uten å vite hvilke muligheter det gir. Det kan være et resultat av at de ikke har tilgang på riktig kompetanse. Derfor foreslår vi at det etableres regionale kompetansekontorer, som kan gi kommunen uhildet informasjon og veiledning, sier Wickholm.

– De sier kanskje nei fordi ulempene er større enn fordelene?

– De bør i alle fall si ja til en utredning. Men når de kjenner fordeler og ulemper, må det være lov å si at dette ikke er bra nok for oss.

– Var det et feilgrep å gi kommunene vetorett mot vindkraftutbygginger?

– Vi har vært for dette. Vi mener det er avgjørende at kommunene velger dette selv. Når kommunene har fått ansvar for en viktig kraftressurs, må de også få ressurser og kompetanse til å løse oppgaven.

Les også: Kan søke om penger til å bøte på ulempene med vindkraft

– Må matche milliardselskaper

Wickholm peker på at kommunene i vindkraftutbygginger gjerne må forholde seg til internasjonale aktører med store ressurser.

– Kommunene må prioritere sine kjerneoppgaver. Da er det ikke lett å matche selskaper som omsetter for flere hundretalls millioner eller milliarder, sier den tidligere Ap-ordføreren i Nesodden (2017–2021). 

Han har også vært statssekretær og fast møtende vara på Stortinget. 

meninger

Les også:

Kommunalt vindveto kan ryke

Er det opp til direktøren i Samfunnsbedriftene Energi, tar staten regningen for å etablere kompetansekontorer, eventuelt sammen med fylkeskommunene.

– Det er en kjempestor oppgave for AS Norge å skaffe nok kraft til det grønne skiftet. Staten investerer mange milliarder i havvind. Det vil være lurt å investere noen millioner for å styrke kommunenes kompetanse om landbasert vindkraft også.

Samfunnsbedriftene Energi organiserer kommunale og fylkeskommunale energiselskaper. Selv om de gjerne vil bidra, kan ikke de påta seg oppgaven som uhildet kompetansekontor, ifølge direktøren.

– Vi ville nok raskt blitt mistenkt for å representere kraftinteressene. Det er viktig at alle har tillit til den informasjonen som gis.

Den tidligere ordføreren i Nesodden ser det ikke som aktuelt å etablere vindkraftverk her.

– Men solkraft kan være aktuelt, særlig på grå områder, sier han.