– Forskjellene blir marginalt mindre ved at inntektsutjevningen øker noe, sier kommunedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Sandefjord.

Kommunedirektørundersøkelsen:

Har tro på at nytt inntektssystem vil minske forskjellene

Flertallet av landets kommunedirektører har tro på at endringene i inntektssystemet vil minske forskjellene mellom kommunenes evne til å levere likeverdige tjenester.

Publisert Sist oppdatert

Det kommer fram i Kommunal Rapports kommunedirektørundersøkelse.

I alt 55 prosent av kommunedirektørene svarer at de er enig eller delvis enig i at endringene i inntektssystemet vil minske forskjellene mellom kommunenes evne til å levere likeverdige tjenester.

Cirka 30 prosent av kommunedirektørene mener det motsatte. 

– Politisk valg

Kommunedirektør­undersøkelsen

  • Kommunedirektørundersøkelsen er en årlig spørreundersøkelse fra Kommunal Rapport.
  • Samtlige kommunedirektører får tilsendt et digitalt spørreskjema via kommunens postmottak.
  • I år ble skjemaet sendt ut i juni.
  • 154 kommunedirektører har besvart årets undersøkelse.

Kommunedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Sandefjord er blant dem som tror at det nye inntektssystemet vil gjøre forskjellene noe mindre.

– Forskjellene blir marginalt mindre ved at inntektsutjevningen øker noe, sier han, før han legger til:

– Men det er langt ifra tilstrekkelig til at kommunene kan tilby likeverdige tjenester. Små kommuner og kommuner med kraft- og havbruksinntekter er favorisert.

Ifølge kommunedirektøren ville Sandefjord hatt 4,5 milliarder kroner mer å rutte med dersom kommunen hadde hatt samme nivået på frie inntekter som Vinje kommune.

– Jeg oppfatter det som et rent politisk valg, sier Gudbjørgsrud.

Lavest i Norden

Gudbjørgsrud understreker at han ikke er spesielt fornøyd med endringene i inntektssystemet.

– Men jeg skjønner at det er vanskelig å gjøre alle til lags.

– Bør inntektssystemet endres ytterligere for å minske forskjellene mellom kommunene enda mer?

– Norge vil ha lavest inntektsutjevning av de nordiske landene (Norge, Sverige, Danmark og Finland) også etter de siste endringene. Jeg heller i retning av at endringene burde vært større dersom målet er at kommunene skal kunne tilby likeverdige tjenester. Hvis man legger vekt på andre mål, er det mulig å komme til andre konklusjoner, sier Gudbjørgsrud.

Les også: Én av tre kommuner har tatt i bruk kunstig intelligens

Mister tilskudd

Kommunedirektør Rune Sjurgard i Volda har ingen tro på at endringene i inntektssystemet vil minske forskjellene mellom kommunenes evne til å levere likeverdige tjenester. 

Han nevner han to endringer som han mener vil bidra til å opprettholde forskjellene.

– Fjerningen av regionsentertilskuddet og redusering av veksttilskuddet, sier Sjurgard.

Ifølge kommunedirektør Rune Sjurgard i Volda taper kommunen på det nye inntektssystemet.

Fra og med neste år fjernes regionsentertilskuddet helt, mens veksttilskuddet reduseres til 1/3 av dagens vekt.

Sjurgard viser til at regionsentertilskuddet ble innført for å premiere kommuner som slo seg sammen. Volda og Hornindal slo seg sammen i 2020, og har i dag rundt 11.000 innbyggere. 

– Volda er vertskommune for regionale funksjoner som dekker kommunene rundt, og som er viktig for hele regionen. Vi har både sykehus og høyskole. Det krever en innsats å håndtere 3.000 studenter, sier Sjurgard.

– Straffes for sammenslåing

Sjurgard frykter at en svekkelse av økonomien til regionale motorer vil få negative konsekvenser for utviklingen i hele regionen.

– Dette vil neste omgang svekke hele distriktet til fordel for de sentrale byene, sier Sjurgard.

Han peker på at vekst fører til investeringsbehov, og synes det er urettferdig at Volda nå blir straffet for å ha bygd et sterkere samfunn.

– Jeg kan forstå at dagens regjering ut fra sin politikk ikke vil stimulere til framtidig kommunesammenslåing. Men jeg mener det blir feil å straffe de som allerede har slått seg sammen, sier Sjurgard.

Powered by Labrador CMS