Helse Nord vurderer å be folket om råd om omstrukturering

På et styremøte torsdag la konstituert administrerende direktør Marit Lind i Helse Nord fram planene for prosessen videre.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har gitt styret i oppdrag å se på funksjons- og oppgavefordelingen på sykehusene i nord. Ifølge Kjerkol står Helse Nord i en spesielt vanskelig situasjon, med en drift som i lang tid ikke har vært tilpasset de økonomiske rammene.

Helse Nord mangler rundt 1 milliard kroner på å få budsjettet i balanse, ifølge avisa Nordlys.

Hard kritikk

Men et foreløpig forslag om omstrukturering blitt skarpt kritisert. Blant annet mener både faggrupper og berørte kommuner og distrikter at de har blitt for lite hørt.

Også på torsdagens styremøte stilte flere styremedlemmer kritiske spørsmål til planene.

Ifølge Dagens Medisin sier Lind at hensikten har vært først å stake ut noen retninger, og deretter involvere bredt.

– Vi vurderer å holde folkemøter også, opplyste hun på styremøtet.

Helse Nord består av fire sykehus – Finnmarkssykehuset, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset, samt Sykehusapotek Nord og Helse Nord IKT.

Dystert bilde

Per i dag har Helse Nord 1.000 ubesatte stillinger. Det fører til økte kostnader som følge av dyr innleie og overtid.

– Vi blir færre, men får mer å gjøre. Dette er et dystert bilde, sier Lind.

Helse nord-ledelsens forslag er å sentralisere og slå sammen mindre enheter til større.

Men ifølge Lind har de konkrete tiltakene ikke vært oppe til diskusjon ennå ettersom det kun er rammene for det videre arbeidet som er oppe som styresak torsdag.

Tre mål

Men tre mål må oppnås for at sykehusene i Helse Nord skal bli «friske», ifølge helseforetaksdirektøren:

• Etablere ny funksjons- og oppgavedeling basert på en struktur som lar seg bemanne, og som gir bærekraftig økonomi. Det betyr at helseforetaket skal gå fra «små og sårbare» til «større og mer fleksible» enheter og fagmiljøer i alle deler av virksomheten.
• Ressurser skal omprioriteres fra døgnkontinuerlige tilbud med lav aktivitet til vaktordninger med høy aktivitet.
• Oppbygging av egen kapasitet og faglig kvalitet for å redusere kjøp av helsetjenester fra private, samt begrense pasientstrømmer ut av regionen.

(©NTB)