Nyheter

I Alver fikk Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) 22,1 prosent av stemmene ble den største gruppa i kommunestyret. Partiet er gått i oppløsning, og alle ti har skiftet parti eller blitt uavhengige. Dette bildet er hentet fra et kommunestyremøte i 2020.
I Alver fikk Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) 22,1 prosent av stemmene ble den største gruppa i kommunestyret. Partiet er gått i oppløsning, og alle ti har skiftet parti eller blitt uavhengige. Dette bildet er hentet fra et kommunestyremøte i 2020.

Hundrevis har forlatt det partiet de gikk til valg for

Over 400 kommunestyrepolitikere har brutt med partiet siden valget i 2019. I Alver gjelder det hver fjerde politiker.

Publisert Sist oppdatert

Ingen steder i landet fikk Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) større prosentandel av stemmene enn i Alver i Nord-Hordaland. Kommunen er en ny kommune sammenslått av Radøy, Meløy og Lindås. Her fikk bompengemotstanderne 22,1 prosent av stemmene og ti av 47 representanter i kommunestyret. Med det var de dermed den største gruppa i kommunestyret. Partiet er gått i oppløsning, og alle ti har skiftet parti eller blitt uavhengige. To politikere fra andre partier har også skiftet parti.

Morten Klementsen har ledet FNB i Alver. De brøt ganske tidlig med moderpartiet. Han mener FNB hadde en dårlig organisasjon, og at det er årsaken. Han har startet bygdelisten Folkepartiet, som stiller til valg til høsten.

– Folkepartiet blir et bredere parti med politikk på flere områder. Og vi kaller oss ikke politikere, men folkevalgte eller ombudsmenn og kvinner, sier Klementsen.

Fremdeles skal de kjempe mot bompenger, men økonomisk forsvarlighet i kommunen og bedre service i kommunen blir også viktige saker.

– Vi er klar over at vi nok ikke får like mange stemmer denne gangen, med mindre bompengesaken tar av igjen, sier Klementsen.

Over 400 avhoppere

Rundt to tredeler av kommunene har politikere som har byttet parti i løpet av denne valgperioden. Det er 36 prosent av kommunene som sier at de ikke har noen som har blitt uavhengige eller gått til et annet parti. 

I Kommunal Rapports undersøkelse, hvor 295 kommuner har svart, har til sammen 412 representanter forlatt partiet de ble valgt inn for. De fleste har gått fra Arbeiderpartiet, så kommer Senterpartiet. Mange står som uavhengige etter utmeldelsen.

Flere er irritert over trenden med partibytter midt i perioden. Nestleder i Stavanger Venstre, Jan Erik Søndeland, har sagt til Stavanger Aftenblad at folk som melder seg ut av sine partier, også må miste sine politiske verv. Det samme har Høyres Vegard Launes i Kristiansand foreslått i leserinnlegg i Fædrelandsvennen. Han skriver:

«Et forbud mot partiovergang i valgperioden, eventuelt en ordning hvor man ved partiovergang mister plassen og varamann rykker opp, bør utredes.»

Men det går ikke etter dagens lovverk, for kommunestyreplassen er personlig. Kommuneloven omtaler ikke partier. Likevel velges alle representanter på et partiprogram.

KS har heller ingen god løsningen på problemet, om vi kan kalle det for det. Men fagsjef Dag Henrik Sandbakken i KS, anbefaler de utmeldte å møte som uavhengige resten av perioden.

– Noen melder seg inn i et annet parti, og da pleier jeg å anbefale at de likevel møter som uavhengig fordi de ikke gikk til valg for sitt nye parti, ei heller deres partiprogram, sier Dag Henrik Sandbakken i KS.

– Noen melder seg inn i et annet parti, og da pleier jeg å anbefale at de likevel møter som uavhengig fordi de ikke gikk til valg for sitt nye parti, ei heller deres partiprogram, sier Sandbakken.

Utmeldt like etter valget

Allerede i slutten av oktober 2019 kunne NRK melde om et titall politikere som forlot sine partier, noen bare dager etter valget. Uenighet om samarbeidspartier, personlige konflikter og politisk uenighet var årsakene. NRK fant at rundt 30 hadde meldt seg ut av partiet sitt før alle kommunestyrene var konstituert. 

Utover i perioden er det kommet til flere årsaker, som sammenbrudd av bompengepartiet og enkelte lokale lister, uenighet om enkeltsaker og interne stridigheter i partigruppene.

Ut av Høyre

I Marker i Østfold har Høyres tre faste representanter blitt uavhengige for å forberede valget i høst. Kommunestyret har 21 representanter. Det stilles en bygdeliste i Marker, og de jobber med å etablere den.

– Medlemskap i Høyre er ikke forenlig med delaktigheten i bygdelista. Jeg har fortsatt Høyres kjerneverdier i ryggraden, og vil stemme Høyre ved stortingsvalg, sier utbryter Karen Eg Taraldrud.

Hun synes det er enklere å drive lokalpolitikk uten et stort parti i ryggen, og uten å bli assosiert med partiets rikspolitikk.

– Her på landsbygda er Høyre lite. Vi får aldri flertall. Men som en bygdeliste kan det bli lettere å samarbeide med andre partier og få til gode kompromisser. For vi får til de beste løsningene når vi samarbeider tverrpolitisk, sier Taraldrud.

Spesielt under kommunereformen merket Taraldrud at det var vanskelig å forsvare moderpartiet. Høyre lokalt var splittet i synet på om egen kommune skulle slå seg sammen med andre. Bygdelista vil trolig slå fast at Marker skal være egen kommune.

Taraldrud sitter i bygdelistas interimsstyre, og leder programkomiteen, men er usikker på om hun skal være med videre etter mange år i lokalpolitikken.

Er det lov?

Kristiansands ordfører Jan Skisland registrerer at ti av 71 representanter ikke lenger representerer det partiet de gikk til valg for.

– Jeg får jo reaksjoner på det. Er dette virkelig lov? Kan du bare skifte parti? spør folk.

Han mener det er en demokratisk utfordring når en har representanter som plutselig står for noe annet enn det de er valgt inn på.

I bystyret i Kristiansand har det vært stor utskifting.

– Hos oss er det mest bevegelse hos småpartiene og på ytterste høyre fløy. Men noe praktisk problem er det ikke. Bystyrets arbeid går sin gang, og de som har skiftet parti representerer ikke flertallet, sier ordføreren.

Vidar Kleppes parti Demokratene kom inn med en stor gruppe på ti representanter. Nå er det fire igjen. En er gått fra Høyre til Sp, og en fra partiet De Kristne via uavhengig til Frp. En fra Folkelista til Pensjonistpartiet, samt en fra Frp til Folkets Parti (tidligere Folkeaksjonen Nei til mer bompenger).

Varaordfører Erik Rostoft står på Folkelista ut perioden, men har alt meldt seg inn Sentrum – partiet som Geir Lippestad leder – og vil stille på deres liste ved neste valg. Også en annen representant fra Folkelista stiller hos Sentrum ved neste valg.

Pensjonistpartiet vokser

Roy Fardal var en av dem som forlot Demokratene raskt etter valget. Han synes partiet ble for ytterliggående i innvandringsspørsmål. I noen år har han stått som uavhengig, men nå har han meldt seg inn i Pensjonistpartiet. Pensjonistpartiet kom inn i bystyret med én representant, men nå har de fem, hovedsakelig som følge av overgang fra Demokratene.

– Skal jeg fortsette i politikken, må jeg ha et parti. Og Pensjonistpartiet har mange av de samme standpunktene som Demokratene i viktige saker, sier Fardal.

Avgjørende for han var motstand mot at kommunen bruker penger på kunstsiloen med kunstverk donert av Nicolai Tangen og motstand mot et veiprosjektet. Fardal er også søgnepatriot, og ønsker folkeavstemning om løsrivelse. Hele sammenslåingssaken og påfølgende oppløsningsdiskusjoner har hvilt tungt over bystyret denne perioden.

Mistet flertallet

I Hammerfest er det 35 representanter i kommunestyret. Fire som kom inn for Arbeiderpartiet ble uavhengige og dermed mistet Ap flertallet sitt. Ordfører Terje Wikstrøm (Ap) innrømmer at det ikke var så greit å miste flertallet.

– Det er vel en trend i tiden at man lett bryter med moderpartiet når man ikke får gjennomslag, sier han.

Han synes likevel ikke det er noe stort problem å få flertall for ulike saker, og budsjettet er i havn.

– Vi har håndtert det greit. Vi søker flertall fra sak til sak, sier ordføreren.

Jan Tore Kvalnes er en av de uavhengige. Han synes det har vært en interessant opplevelse å bli uavhengig.

– Det er positivt at vi nå kan ta kamper vi ikke kunne ta før på grunn av partipisken. Vi holder oss på partiprogrammet til Ap der det er skrevet noe om den aktuelle saken, men mange saker er jo åpne for tolkning, sier Kvalnes.

Han synes det er negativt at uavhengiggruppa ikke får gruppeledergodtgjørelse, og at de ikke i alle sammenhenger regnes som en gruppe.

– Men vi stiller egen liste til valget. Partiet Nord skal det hete. For alle vi som har brutt ut, ønsker å fortsette i politikken, sier han.

Powered by Labrador CMS