– Jeg strever med å forstå motstanden mot regnbueflagg

– Motstanden mot regnbueflagget er større enn jeg hadde trodd det skulle være. Det skaper et debattklima med hardere klima enn i andre saker. Jeg strever med å forstå det, sier Gjesdal-ordfører Frode Fjeldsbø (Ap).

Ved inngangen til pridemåneden juni har debatten om bruken av regnbueflagget avdekket steile fronter lokalt og nasjonalt. Så også i Gjesdal. 

I 2021 bestemte det forrige kommunestyret med 20 mot 7 stemmer at regnbueflagget skulle vaie utenfor kommunehuset under pride-markering i Stavanger og i Gjesdal. I april vedtok det nye kommunestyret med 14 mot 13 stemmer at flaggingen skulle ta slutt.

– Det er ikke det vedtaket jeg som ordfører er stolt over. Men flertallet har bestemt det. Det må jeg forholde meg til, sier Fjeldsbø.

Kommunal Rapports spørreundersøkelse blant ordførere viser at 7 av 10 kommuner heiser regnbueflagget på noen av kommunens flaggstenger. 5 prosent flagger på alle kommunale stenger, like mange flagger ikke. Hos 10 prosent av kommunene er det opp til den enkelte virksomhetsleder.

Mer polarisert enn før

Mens Gjesdal ennå flagget utenfor kommunehuset, opplevde de at regnbueflagget ble revet ned og kastet to år på rad. Det endte med anmeldelse. Gjesdal-ordføreren synes det virker som om debatten om bruken av regnbueflagget er mer polarisert nå, enn bare for 1–2 år siden.

– For noen er dette et provoserende flagg. Det politiseres på forståelige og uforståelige måter. Det legges ting inn i flagget som jeg ærlig talt ikke forstår. Noen trekker inn foreningen Fris synspunkter på surrogati og samliv. Det fører til diskusjoner: Er det foreningen Fris flagg eller ikke? Vi som er tilhengere av flagget, ser det som et symbol på mangfold, inkludering og likeverd, sier Fjeldsbø.

• Les også: Utdanningsbyråd oppfordrer Osloskolene til pride-flagging

Måtte stå flaggvakt

I Drammen skapte det stor debatt og oppstyr da det ble kjent at alle skoler og barnehager skulle heise regnbueflagget 28. mai, som en avslutning på kommunens mangfoldsuke. 66 foreldre og ansatte ba Statsforvalteren om å gjøre en lovlighetskontroll av vedtaket, men fikk ikke gehør. 

Ifølge Drammens Tidende holdt 11 barn og tre ansatte seg hjemme i protest mot flaggingen. Ved Fjell barneskole sto avdelingslederen flaggvakt hele skoledagen.

– Jeg synes det er viktig å kunne markere mangfold i skolen. Det ligger innenfor læreplanen. Det å heise regnbueflagg er den måten rektorer, FAU og elevråd ønsker å markere på. Jeg flagget på rådhuset den 28. Det er min måte å markere på, sier ordfører Kjell Arne Hermansen (H).

– Hvorfor tror du flaggheisingen vekker mer oppstyr i Drammen?

– Det er nok at man har hatt ytringsfrihet og mulighet til å ytre seg. Det er takhøyde for ulike meninger i Drammen. Vi skal være et åpent samfunn, der alle skal kjenne seg hjemme. Det at det blir slik oppstyr rundt det, er et tegn på at vi bør markere en slik dag og en mangfoldsuke, sier Hermansen.

• Les også: Vegvesenet: Regnbuefargene i gatene er trafikkfarlige

Protesterte mot flaggnekt

I starten av mai fikk alle rektorer i Ålesund en e-post der det sto at kommunedirektøren hadde bestemt at det ikke skulle flagges på skolene under pride i år. Det fikk konstituert rektor Hallgeir Buset ved Blindheim ungdomsskole til å reagere kraftig. 21. mai heiste han regnbueflagget i protest.

Det ble starten på en nasjonal debatt om bruken av regnbueflagg. I forrige uke landet kommunestyret i Ålesund på at flagging er opp til den enkelte rektor. Buset synes vedtaket er litt «feigt», men mener samtidig at den enkelte rektors ytringsfrihet er viktig.

– Det ville vært greit om alle flagget. Men jeg forstår de rektorene som bor i et område med sterke religiøse krefter, som ikke ser forskjell på regnbueflagget og organisasjonen Fri. Vi gjør også det, men det har aldri vært stilt spørsmål ved flagging hos oss. Både elever og foreldre står bak. For meg er dette en no-brainer, sier Buset.

• Les også: Han lover Pride-flagg på rådhuset

Han angrer ikke på at han valgte å trosse kommunedirektøren i flagg-spørsmålet. Buset sier at han bare har fått positive tilbakemeldinger fra elevene. På e-post har han imidlertid fått meldinger fra utenforstående om at han skal brenne i helvete.

– Jeg har hatt elever som har grått inne på kontoret mitt og sagt at de føler seg litt tryggere og mer inkludert. Tidligere elever har ringt og sagt at hvis dette hadde vært gjort mens de var elever på skolen, så ville de hatt et bedre liv. Jeg er helt sikker på at jeg gjorde rett, sier Buset.

– Umulig å være uenig

I tre år på rad har Nissedal flagget med regnbueflagg ved rådhuset, skoler og barnehager i hele juni måned. I Nissedal kalles det ikke regnbueflagg, men inkluderingsflagg. Ordfører Ian Parry-Jones (Sp) tror formidlingen av budskapet om hvorfor kommunen flagger, bidrar til å skape aksept hos innbyggerne.

Både på kommunens nettsider og i sosiale medier har kommunen presisert at de flagger for mangfold, likeverd, aksept, respekt og inkludering. «I Nissedal kommune er ALLE verdsett, inkludert og akseptert for den dei er», står det blant annet.

– Jeg har stort sett bare fått positive reaksjoner. Det budskapet vi har valgt å fokusere på, bør være veldig lite kontroversielt. Vi erkjenner alle individers styrke, og at vi er veldig forskjellige. Jeg tenker det er vanskelig å være uenig i det, sier Parry-Jones.

• Les også: KrF vil at kommuner skal heise israelske flagg