Kjerkol: Vi kan og må bli bedre på helseberedskap

Norge var ikke forberedt da pandemien rammet, slår Kjerkol (Ap) fast. Hun foreslår en rekke endringer – blant annet at det opprettes et helseberedskapsråd. Det skal ledes av Helse- og omsorgsdepartementet.

– Vi lever i en urolig verden. Trusselbildet øker og er mer sammensatt. Det gjør at helseberedskapen må gis økt prioritet framover, sier Kjerkol, og tilføyer:

– Vi både kan og må bli bedre.

Fire hovedspor

Fredag la hun fram regjeringens stortingsmelding om helseberedskap – den første i sitt slag. Den er lagt opp etter fire hovedspor:

• En ny modell for helseberedskap.

– Slik skal roller og ansvar bli bedre avklart. Arbeidet med sikkerhet og beredskap skal bli mer systematisk.

– Omfatter nytt helseberedskapsråd, ledet av departementet. Faste medlemmer er fagetater (som Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet), helseregionene og en representant for statsforvalterne som skal representeres kommunenes perspektiv.

– Det skal også nedsettes et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser og flere utvalg for prioriterte risikoområder.

• Fleksibilitet og omstilling i helsetjenestene. Det handler om prioritering, oversikt over personell, mulighet til å omdisponere folk og mobilisere ressurser.
• Bedre samarbeid på tvers av sektorer og med frivillige og næringslivet.
• Internasjonalt samarbeid. Pandemien viste hvor sårbare vi er alene. Det viktigste er å få på plass en avtale om deltakelse i EUs helseberedskap – på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig.

Jobber opp mot EU

Helseberedskapsarbeidet i EU har utviklet seg med rekordfart siden pandemien traff Europa. Alt i september 2020 ble ideen om en egen helseunion lansert, et forsterket samarbeid for å styrke beredskapen.

I stortingsmeldingen vises det til at den svenske forhandleren var sentral for å sikre Norge tilgang til vaksiner. Det var ingen selvfølge at Norge skulle lykkes, bemerkes det i meldingen.

– Bedre samhandling og internasjonalt samarbeid er viktig for å styrke norsk helseberedskap, slik meldingen beskriver, sier Kjerkol.

Regjeringen vil arbeide for norsk tilknytning til EUs styrkede helseberedskapssamarbeid, slår meldingen fast. Det nevnes ikke noe mål for når dette bør kunne oppnås.

Beredskap handler om mer enn korona

Kjerkol understreker at meldingen handler om mer enn erfaringer fra koronapandemien. Meldingen peker på seks ulike risikoområder som myndighetene skal være særlig oppmerksomme på:

• Sammensatte trusler og krig
• Digitale trusler og sårbarheter
• Forsyningssikkerhet med vekt på tilgang til medisinske mottiltak
• Pandemi og smittevern
• Trygg vannforsyning
• Atomhendelser som truer liv og helse

(©NTB)