Kommunedirektører vil redusere antall skoler

Det kommer fram i en spørreundersøkelse som Kommunal Rapport har gjort blant landets kommunedirektører. Totalt 223 av 356 kommunedirektører har svart på undersøkelsen.

– Elevtallsutviklingen har de siste årene vært negativ, og vil fortsette være det de kommende år. Under denne forutsetning vil det dessverre ikke være formålstjenlig eller økonomisk forsvarlig å opprettholde dagens skolestruktur, sier rådmann Trond Stenhaug i Eidskog.

Neppe valgkampsak

Stenhaug er blant kommunedirektørene som mener at kommunen bør ha færre skoler om fire år. 

Han la allerede sommeren 2021 fram en sak om skolestruktur for kommunestyret, der han gikk inn for å slå sammen to skoler. Kommunestyret vedtok imidlertid enstemmig å beholde dagens struktur. Samtidig ble det bestemt at skolestruktur tas opp igjen i 2024.

Rådmannen tror derfor at temaet vil få begrenset oppmerksomhet i årets valgkamp. Han er ikke alene. 

I spørreundersøkelsen svarer kun 58 kommunedirektører (26 prosent) at de tror skolestruktur blir en viktig valgkampsak.

– I den videre prosess blir det derfor viktig også å finne alternative løsninger. Både innenfor oppvekstområdet som helhet, men også andre tjenesteområder. Dette er vurderinger administrasjonen jobber med, for å sikre grunnlaget for et samlet og realistisk budsjett for 2024 og kommende økonomiplanperiode, sier Stenhaug.

– Ta debatten

Eidskog-rådmannen tror det vil bli en krevende øvelse. Han viser til demografi og eldrebølge, underfinansiering av ressurskrevende tjenester og et inntektssystem som setter mange kommuners økonomi under press.

– Så kan man selvsagt si at dette ytterligere forsterker behovet for å gjennomføre nødvendige kostnadskutt der utgiftsbehovet allerede er borte, men samtidig åpenbart forstå dilemmaet politikerne har, når man vet hvor viktig det er å ha gode, velfungerende tjenestetilbud opprettholdt, sier Stenhaug.

Tidligere i sommer oppfordret seniorrådgiver Håvard Moe i KS Konsulent lokalpolitikere til å ta skolestrukturdebatten nå. Han mener at det kraftige skiftet i demografien bør tilsi at kommunene flytter ressurser fra oppvekst, til pleie og omsorg.

– Antallet eldre øker hvert år. Da kan man ikke bruke 5–10 år på å bestemme seg for om man skal legge ned en skole eller ikke. Jeg har til gode å møte kommunedirektører og økonomisjefer som ikke er bekymret for dette, sa Moe.

216 færre skoler

I alt 55 prosent av kommunedirektørene som har svart på spørreundersøkelsen, mener antallet skoler bør være det samme som i dag. Noen av disse har allerede innført ny skolestruktur og dermed slått sammen og/eller lagt ned skoler.

I andre kommuner er det fattet vedtak om at skoler skal legges ned i den kommende valgperioden. I alt 30 av kommunedirektørene (13,45 prosent) svarer at det allerede er vedtatt skolenedleggelser.

Mange kommuner har allerede lagt ned skoler. Tall fra Utdanningsdirektoratet (Udir) viser at det er 216 færre grunnskoler nå enn for 10 år siden. Det er særlig små skoler i små kommuner som legges ned, ifølge Udir.

For å redde nærskoler og grendeskoler fra nedleggelse, innførte regjeringen et såkalt grunnskoletillegg på 500.000 kroner per skole fra 1. januar 2022. Ifølge Udir er det for tidlig å si noe om effekten av tillegget. Det vil også ta noen år før man kan se noen tendenser.

Avgjøres etter valget

«Jeg forstår veldig godt at dere er bekymret for Lillås skole, siden det er snakk om å legge den ned. Det blir ikke endelig bestemt hva som skal skje med skolen før til høsten. Det er etter at det har vært et valg, og det er nye politikere som bestemmer. Det kommer også til å være en ny ordfører».

Slik svarer Horten-ordfører Are Karlsen (Ap) to av kommunens yngre innbyggere som er bekymret for at den lokale skolen skal bli lagt ned.

Horten er i gang med å utrede ny skolestruktur. Temaet er en het valgkampsak.

 Ifølge ordføreren kan utfallet bli at to av sentrumsskolene slås sammen. Årsaken er fallende elevtall og stram kommuneøkonomi.

 Selv tilhører Karlsen et parti som ikke ønsker færre skoler.

– Valgutfallet avgjør, slår Karlsen fast.