Kommuner slakter midlertidig «Ukraina-lov»

«Om dette vedtas vil ordningen med å bosette, kvalifisere og integrere flyktninger bli vesentlig dårligere», skriver Levanger kommune om regjeringens forslag om å lette på integreringsloven for å møte flyktningstrømmen fra Ukraina.

5. april la regjeringen fram forslag om en rekke midlertidige endringer i lovverket for å kunne håndtere strømmen av ukrainske flyktninger. Forslagene omfatter både plan- og bygningsloven, integreringsloven, barnevernloven, opplæringsloven, pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven.

Høringsinstansene fikk én uke på å uttale seg. Da høringsfristen gikk ut, hadde 26 kommuner i tillegg til KS, uttalt seg. 

Regjeringen vil legge fram proposisjonen i morgen, fredag.

Regjeringen vil lempe på språkkrav

Kommunene som har svart, er mest opptatt av regjeringens forslag om å endre plikten og retten til norskopplæring.

Regjeringen vil lempe på plikten som flyktninger som blir bosatt i kommuner har til å delta i introduksjonsprogram. I dag er minstetid i programmet tre måneder for de som har utdanning på videregående nivå.

Forslaget nå er at personer som har fått kollektiv beskyttelse, skal ha rett, men ikke plikt, til å delta i et introduksjonsprogram i inntil seks måneder.

Regjeringen ønsket også innspill på to ulike alternativer når det gjelder norskopplæring for flyktninger fra Ukraina.

Alternativ 1 innebærer at rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer 12 måneder etter bosetting. Dette innebærer at tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap først utløses 12 måneder etter bosetting.

Alternativ 2 innebærer en rett til å delta i opplæring i norsk i ett år regnet fra oppstartstidspunktet, og kommunens frist for å tilby opplæringen utsettes fra tre til seks måneder.

Advarer mot naivitet

Kommuner som har svart, mener at regjeringen er naiv i sine forventninger om hvor kjapt ukrainere skal kunne komme i jobb i Norge.

«Å tro at den store massen kommer seg ut i jobb uten norskkunnskaper er både naivt og strider imot alle prinsipper som tidligere er lagt til grunn for integrering, med skyhøye krav til norskkunnskaper for innvandrere. Kravene til norskkunnskaper i arbeidslivet vil ikke endre seg om de som søker jobb er fra Ukraina eller et annet land», skriver Rana voksenopplæring.

«NAV Porsgrunn har hittil hatt begrenset kontakt med flyktninger fra Ukraina, men vi har de siste dagene kartlagt 10 voksne flyktninger. Av de snakker en (1) person godt engelsk og tre personer har kompetanse slik at de trolig kan gå ut i arbeid i løpet av 6-12 måneder.
De øvrige flyktningene trenger mye språkopplæring og kompetanse-påfyll», skriver Porsgrunn kommune.

«Lengde på introduksjonsprogrammet – 6 måneder er kort tid. Vi mener integreringsloven allerede har innebygget mulighet for fleksibelt løp, og at de som kan følge et hurtigspor allerede har en mulighet til det. Vi advarer mot å overvurdere denne gruppen, da vi ser at flere av de som kommer er godt voksne mennesker som vil trenge tid til å lære norsk. Mange snakker ikke engelsk blant annet, og vil kunne få utfordringer med å lære et nytt språk som bruker et annet skriftspråk enn de er vant til», skriver Senja kommune.

Frykter ulikhet i tilbudet

Flere kommuner er også opptatt av at regjeringen åpner opp for at private tilbydere og frivillige organisasjoner kan stå for norskopplæring, at opplæringen ikke behøver å følge læreplanene og at det lempes på kompetansekravet for lærere.

«At frivillige organisasjoner skal kunne gi et godt og likeverdig tilbud til alle over hele landet kan virke urealistisk», skriver Namsos.

Flere kommuner, blant annet Porsgrunn, advarer mot ulikhet mellom flyktninger som følge av at flyktninger fra Ukraina skal følge et justert lovverk. «Man risikerer å skape et A- og et B-lag blant flyktningene, og det er kommunene som vil sitte igjen med konsekvensene, bl a mangelfull kartlegging og opplæring, samt langvarige stønader», skriver Porsgrunn.

Voksenopplæringen i Ålesund påpeker at kommunene har dimensjonert tilbudet etter antall forskjellig antall flyktninger i mange år, og at de vil klare også denne utfordringen.

«Det er ei større utfordring for kommunane at det statlege per capita-tilskotet til norskopplæring kun dekkjer 68 % av dei reelle kostnadane til norskopplæring, i fylgje Beregningsutvalget (2020 og 2021)», skriver Ålesund voksenopplæring. 

Endringer som Stortinget eventuelt vedtar skal oppheves senest 1. juli 2023.