Koronakommisjonen: For mange av myndighetenes koronaavgjørelser var hastverkspreget

– Det høye tillitsnivået har ført til at befolkningen har sluttet opp om smitteverntiltak og den høye vaksinedekningen, sa kommisjonens leder Egil Matsen da rapporten ble lagt fram tirsdag.

Han trakk også fram enkeltpersoner og yrkesgruppers særlige innsats utover det som kan forventes.

– Mange har fortalt oss historier som har gjort inntrykk – om opplevelser på sykehus, ute i kommunene, på grensekontroll og karantenehotell.

Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet under pandemien.

Myndighetene har samlet sett håndtert koronapandemien godt, konkluderer Koronakommisjonen. Resultatene ble ofte best når myndighetene brukte etablerte arbeidsprosesser og der kommunikasjonen til befolkningen var målrettet, direkte og ærlig.

Mange læringspunkter

I rapporten har kommisjonen kommet fram til 14 hovedfunn. Dette er de viktigste:

• Myndighetene var ikke tilstrekkelig forberedt på å møte en pandemi av et slikt omfang.
• Pandemien førte til stor belastning på enkelte intensivavdelinger i perioder.
• Kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet.
• Vaksineringen trekkes fram som en vellykket innsats, men en tidligere geografisk skjevdeling kunne ha bidratt til å nå målene tidligere.
• Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetting.
• Rapporten konkluderer også med at tiltak for å hindre importsmitte var preget av hastverk og stadige justeringer.
• Regjeringen har utøvd sterk sentral styring av håndteringen av pandemien.

– Unødvendig høyt tidspress

Når det gjelder det siste punktet, mener kommisjonen i tillegg at for mange saker ble forberedt og behandlet under et unødvendig høyt tidspress.

– Det var en styrke at regjeringen involverte seg og viste handlekraft under pandemien. Samtidig førte det til at regjeringen drev detaljstyring og var involvert i løpende krisehåndtering, også i perioder vi mener de hadde bedre tid, skriver kommisjonen.

De mener at dette utfordret evnen til å skille mellom beslutninger som regjeringen burde ta, og beslutninger som burde tas på et lavere nivå. Kommisjonen trekker også fram at Solberg-regjeringen ikke i tilstrekkelig grad har skilt mellom ting som hastet og det som ikke hastet like mye.

Høyt tempo

Det høye tempoet har samlet sett har bidratt til å svekke regjeringens evne til å løfte blikket, mener kommisjonen.

– Vi mener dette medførte at regjeringen ikke hadde tilstrekkelig oppmerksomhet rettet mot hvordan pandemien kunne utvikle seg, og hvordan den videre utviklingen skulle håndteres, skriver de.

Kommisjonen peker særlig på arbeidet med å begrense innreisesmitte, men mener også at det førte til at den det etablerte systemet for krisehåndtering ikke ble brukt godt nok.

Regjeringens grunnlag for å innføre smitteverntiltak var dessuten i mange tilfeller mangelfullt.

Kommisjonen trekker også fram som en svakhet at de som skulle iverksette tiltakene, fikk upresis informasjon og dårlig tid til å forberede seg.

Støre tar Solberg i forsvar

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at det er flere læringspunkter i rapporten. Han understreker at hovedbildet er at pandemien ble godt håndtert.

– Jeg vil komme min forgjenger litt til unnsetning. Det rapporten konkluderte med, var at de måtte ta tak, og at det da ble gjort litt for mye er bedre enn at det blir gjort for lite, sier Støre til NTB.

– Utfordringen i slike kriser er alltid å håndtere det her og nå samtidig som du løfter blikket og ser framover, understreker han og påpeker at også hans regjering tok grep og detaljstyrte da omikronvarianten kom.