Nyheter
KS fornøyd med at kommunene kan få bestemme mer over barnehagene
Regjeringens forslag til nytt regelverk for barnehagesektoren gir kommunene bedre muligheter til å styre utviklingen av tilbudet, mener KS-leder Gunn Marit Helgesen (H).
Forslaget til ny barnehagelov og forskrifter som ble lagt fram onsdag, blir godt mottatt av KS.
– Det er viktig at kommunene, som har ansvaret for det samlede barnehagetilbudet, nå får bedre mulighet til å styre utviklingen av hele tilbudet og se private og kommunale barnehager i sammenheng. Det er til beste for alle barn og familier, sier KS-lederen i en pressemelding.
Helgesen viser til at kommunene får større mulighet for å dimensjonere tilbudet, beregne tilskudd og stille krav til bemanningen også i de private barnehagene.
Dagens finansieringssystem innebærer like tilskudd per barn, uavhengig av barnehagenes behov. Store og små barnehager har fått samme finansiering per barn. Det samme gjelder barnehager med ulike barnegrupper og geografisk plassering.
– Gode muligheter for likebehandling
KS støtter et nytt system som skal gi mer treffsikker finansiering, ut fra barnehagen og barnas behov. Dette er nødvendig for å sikre likeverdige tilbud, mener de.
De mener dessuten det er positivt at kommunene ifølge forslaget skal kunne stille krav når det etableres nye barnehager, for eksempel om at det skal være ideelle aktører. Det samme gjelder forslaget om at kommunene skal kunne vedta krav til pedagogisk bemanning og grunnbemanning for alle barnehager i kommunen.
– Dette er to konkrete forslag som vil gi lokale folkevalgte gode muligheter for å sikre et godt og likeverdig tilbud, uavhengig av hvem som eier barnehagen, sier Helgesen.
Regjeringen vil også gi kommunene hjemmel til å tilpasse antall barnehageplasser når det er overkapasitet i hele eller deler av kommunen. Helgesen sier KS vil komme tilbake til om de konkrete reglene bidrar til ønsket forutsigbarhet for alle parter.
– Vanskeligere å ta ut profitt
Fagforbundets leder Mette Nord er fornøyd med at forslaget til ny barnehagelov legger opp til sterkere styring av private barnehager, og at blir «vanskeligere å hente profitt ut av drifta».
Fagforbundet har over 30.000 yrkesaktive medlemmer i barnehagene. De jobber blant annet som barne- og ungdomsarbeidere, assistenter, renholdere og barnehagelærere.
– Det er ute i kommunene og i de enkelte barnehagene at man kjenner barna og deres behov. Det er der ute de vet hvilken kompetanse som trengs og til hvilken tid. God kvalitet handler først og fremst om antall ansatte og kompetansen de har, sier Nord i en pressemelding.
Fagforbundet er usikker på om forslagene til nye regler for pensjonstilskudd vil sikre likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private og kommunale barnehager. Dette vil de se nærmere på.
– Svekker mangfold og kapasitet
Arbeidsgiverforeningen Spekter er på sin side sterkt kritisk.
– Regjeringens forslag til nytt barnehageregelverk vil gjøre det mindre attraktivt å starte og drive private barnehager. Da svekkes både mangfoldet og kapasiteten i norsk barnehagesektor, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i en pressemelding.
Hun viser til private aktører siden barnehageforliket i 2003 har vært avgjørende for å nå målet om full barnehagedekning. I dag er om lag halvparten av barnehagene privat drevet.
Hvis den kommunale styringen forsterkes, slik regjeringen legger opp til, åpnes det opp for store lokale forskjeller, frykter Bratten.
– Forskjellsbehandling
– De nasjonale reguleringene har gitt de private barnehagene en stor grad av trygghet og langsiktighet på tvers av kommunegrenser og vekslende politiske flertall. Jeg er redd for at regjeringen med dette forslaget svekker denne langsiktigheten. Foreldre som har barna sine i private barnehager har krav på den samme forutsigbarheten som foreldre med barn i kommunale barnehager, sier Bratten.
Hun er kritisk til forslaget om at kommunene skal kunne redusere antall plasser i private barnehager ved overkapasitet.
– Det åpner opp for en grov og unødvendig forskjellsbehandling, sier Bratten.