KS: – Kommunene klarer rett og slett ikke å finansiere tjenestene de har ansvaret for

Saken er oppdatert med flere reaksjoner og kommentarer til budsjettforslaget.

– Forslaget til statsbudsjett løser ikke den alvorlige krisen i kommuneøkonomien. Kommuner og fylkeskommuners frie inntekter må økes mer enn dette for å gi innbyggerne viktige tjenester, sier KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen (H) i en pressemelding.

– Selv om regjeringen øker de frie inntektene, er det likevel langt fra nok når kommunesektoren allerede mangler rundt 10 milliarder kroner i år, ifølge KS’ nye regnskapsundersøkelse. Kommuner og fylkeskommuner klarer rett og slett ikke å finansiere tjenestene de har ansvaret for. Det er dramatisk for innbyggerne. Det handler om barnehager, skoler, eldreomsorg, kollektivtransport og mange andre tjenester som er viktig i folks hverdag, sier Helgesen.

Statsbudsjettet 2025

Åpner lommeboka i år og neste år – lover forslag til økte tilskudd før jul

– Det er en kritisk situasjon i kollektivtransporten i mange fylkeskommuner. Flere fylkeskommuner har redusert tilbudet eller satt opp billettprisene. KS forventer at Stortinget bidrar til at kollektivtilbudet kan videreføres slik det var ved inngangen til 2024, sier Helgesen.

– Vi registrerer at regjeringen vil styrke fylkesveiene neste år, men det er langt unna det som trengs til drift og vedlikehold, sier Helgesen.

Fagforbundet: Bra for oss, men tøft for kommunene

– Dette er et budsjett som er godt for våre medlemmer, det er godt for arbeidsfolk. Lavere skatt for de med vanlige lønninger og kutt i avgifter vil merkes på folks lommebok. Det vil bidra til mindre forskjeller, sier leder Mette Nord i Fagforbundet i en pressemelding.

Det er mange av Fagforbundets medlemmer som har merket at det har vært trangere økonomiske tider. Fagforbundet har derfor vært opptatt av at årets statsbudsjett gjør hverdagsøkonomien enklere for folk. Samtidig er det viktig å sikre og styrke våre felles velferdstjenester, mener de.

– Vi går mot bedre økonomiske tider, og folk vil få bedre råd. Det ligger an til økt kjøpekraft både i år og neste år. Samtidig tyder mye på at rentene skal ned i tida som kommer, sier Nord.

– Kommuneøkonomien er imidlertid tøff. Selv om regjeringa gir mer til kommunene, er vi bekymret for situasjonen. Vi er veldig glad for at regjeringen anerkjenner hvor tøft det er, og varsler at de kommer tilbake til dette i forbindelse med nysalderingen.

Nord påpeker at det framover blir spesielt viktig med økning i frie midler til kommunene og bedre finansiering av ressurskrevende tjenester.

Fagforbundets medlemmer gjør viktige jobber i barnehage, sykehjem, renovasjon og andre viktige tjenester ute i kommunene, påpeker hun.

– Det er der den krevende kommuneøkonomien merkes både for innbyggerne og medlemmene våre, sier Nord.

Delta: Mer til kommunene

– Kommunene står i svært krevende tider. Regjeringens forslag løser ikke de store utfordringene som den økonomiske situasjonen skaper. Kommunene må ha rom til å ruste seg for fremtiden, sier leder Trond Ellefsen i Delat, som organiserer ulike yrkesgrupper i offentlig sektor.

– Vi får varselrop fra våre tillitsvalgte og medlemmer ute i Kommune-Norge. De vil levere god kvalitet til innbyggerne, men frykter kutt i velferden. Kommunene er førstelinjen i velferdssamfunnet, og det er der hverdagen leves, sier Ellefsen. 

Kommunene melder om strammere økonomi på grunn av økt rente, lavere skatteinngang og økte pensjonsutgifter.

– Tre av fire kommuner går med underskudd. Kommunene trenger økt økonomisk handlingsrom for å utvikle gode nok tjenester og være attraktive i kampen om arbeidskraften. Det forventer jeg at regjeringen forstår og prioriterer, påpeker Ellefsen. 

– Kommunene varsler kutt, men også kommunene må prioritere og tenke smartere, blant annet gjennom betydelig større satsing på oppgavedeling, sier han. 

Han mener at det positivt med satsing på sykehusene, men peker på at det står i sterk kontrast til en krevende kommuneøkonomi.

– Vi må se kommune- og spesialisthelsetjenestene under ett. Det er ikke nok å satse på sykehusene når kommunene ikke har muligheter til å løse sine helseoppgaver fullt ut, mener han. 

Det ligger store utfordringer i samhandlingen mellom kommunene og sykehusene. Derfor er det positivt at det kommer midler til forsøk til utprøving og etablering av kombinerte stillinger. Delta var positive til dette forslaget i Helsepersonellkommisjonen.

YS: Mangel på arbeidskraft

YS mener regjeringen ikke tar den dramatiske arbeidskraftmangelen på alvor. Fra hele landet meldes det om behov for flere ansatte i ulike sektorer. YS ber Stortinget øke innsatsen. De tre viktigste tiltakene er å få ned med sykefraværet, forbedre kommuneøkonomien og styrke kompetansen, mener de. 

YS er glad for skatteletten til folk med lave og middels inntekter og satsingen på Forsvaret. Likevel ser de  mangelen på arbeidskraft som hovedutfordringen i Norge. 

– Når jeg reiser rundt i landet, fremhever både våre medlemmer og arbeidsgiverne mangelen på arbeidskraft som hovedutfordringen i norsk arbeidsliv. Derfor er det skuffende at regjeringen ikke har flere konkrete tiltak i årets budsjettforslag, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Spekter: Behov for omstilling

– Nesten hver fjerde krone på statsbudsjettet hentes nå fra oljefondet. Det gjør at norsk økonomi i for stor grad er sårbar for endringer i oljepris, børssvingninger og kronekursen. Samtidig gjør den galopperende utgiftsøkningen i trygdebudsjettet at handlingsrommet blir mindre i alle sektorer, og at behovet for omstilling øker. Dette kommer til å kreve tøffe prioriteringer fra politikerne i tiden som kommer, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter.

Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer en rekke virksomheter med et tydelig samfunnsoppdrag, særlig innen sektorene helse, samferdsel og kultur. Administrerende direktør Anne-Kari Bratten er bekymret for at den høye oljeavhengigheten og økningen i utgiftene til trygdeytelser gjør statsbudsjettet stadig mer sårbart.

I 2025 vil regjeringen hente 460 milliarder kroner fra oljefondet. Det er en økning på ti prosent fra 2024. Samtidig øker utgiftene til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd med nesten like mye som et helt kulturbudsjett. Det svekker handlingsrommet for alle sektorer.

– Mange av Spekters medlemsvirksomheter sier de må nedbemanne eller holde stillinger ubesatt, samtidig som behovet for omstilling øker. Nå trenger virksomhetene forutsigbare rammer og ryggdekning for omstillingsarbeidet som må gjøres, sier Bratten.