
KS om regjeringens klimamelding: Det må følge med penger
Skal kommunesektoren kunne bidra til nødvendige utslippskutt, må nasjonale myndigheter stille opp med sterkere støtte og samarbeid, mener KS.
Denne uka la regjeringen fram stortingsmeldingen «På vei mot lavutslippssamfunnet». Meldingen skal legge rammene for klimapolitikken framover.
Blant annet vil regjeringen redusere klimagassutslippene med minst 70–75 prosent innen 2035, og innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Det betyr lave eller ingen utslipp i alle sektorer, Ifølge Klima- og miljødepartementet.
– Kommunene er viktige i arbeidet med å nå klimamålene våre, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) under framleggingen av klimameldingen.
Flere tiltak
I meldingen lanseres det nye verktøy for kommunenes arbeid med å redusere klimagassutslipp:
- Kommunene får mulighet til å stille klimakrav til private og offentlige bygge- og anleggsplasser.
- Kommunene skal få mulighet til å etablere nullutslippssoner, det vil si avgrensede områder som er forbeholdt el- og hydrogenbiler.
- Støtteordningen Klimasats videreføres til 2030.
- En ny matsvinnlov.
- Starte arbeidet med et langsiktig klimamål for skogen.
- Før sommeren vil regjeringen sende et forslag om forbud mot å bygge ned myr på høring.
- Regjeringen vil utrede en arealavgift og et mål for utslipp som kommer fra naturinngrep.
KS er positive til flere av tiltakene. Samtidig mener KS at det fortsatt behov for flere virkemidler og statlig støtte for å sikre nødvendig utslippskutt.
– Kommunene står i førstelinjen for å nå klimamålene – da må de også få midlene til å levere. Det hjelper lite med nye mål og forventninger hvis ikke staten bidrar med virkemidler slik at løftene kan innfris, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
Klimavennlig kollektivtilbud
KS etterlyser bedre og mer klimavennlig kollektivtilbud over hele landet, og mener staten må bidra til å styrke kollektivtilbudet i tråd med klima- og transportpolitiske mål, og fullfinansiere utslippskutt fra ferger og hurtigbåter.
– Fylkeskommunene bærer store ekstrakostnader ved å fase inn miljøvennlige alternativer, og disse må kompenseres, sier Helgesen.
KS mener også at det må settes et nasjonalt omstillingsmål for 2035, som omfatter både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Ifølge KS vil det innebærer en tydelig opptrapping av innenlandske klimakutt.
– Dette mangler i klimameldingen og bør komme på plass i stortingets behandling av den.
I tillegg mener KS at kommunesektoren har en nøkkelrolle i utviklingen av framtidens energisystem, og at det derfor må legges til rette for samspill mellom ulike energibærere. Dette krever både mer kraftproduksjon, utbygging av strømnettet, energieffektivisering og fleksible energiløsninger, ifølge KS.
– Skal kommunesektoren kunne bidra til nødvendige utslippskutt og nå målene for 2030 og 2035, må nasjonale myndigheter stille opp med sterkere støtte og samarbeid. Det er gjennom lokale og regionale tiltak vi kan få til varig endring, sier Helgesen.
Gir også ros
KS benytter samtidig anledningen til å rose regjeringen for noen av forslagene, blant annet forslaget om å gi kommunene større mulighet til å stille klimakrav til både offentlige og private bygge- og anleggsplasser, etablere nullutslippssoner, redusere matsvinn og legge til rette for en mer sirkulær økonomi.
– Det gjør at kommuner og fylkeskommuner kan ta lokale grep, noe som er helt avgjørende for å nå både nasjonale og internasjonale klimamål, sier Helgesen.
KS er også fornøyd med at regjeringen vil videreføre Klimasats-ordningen til 2030.