KS roper varsku om statens e-helsehjelp

– 50 prosent av kommunene har under 5.000 innbyggere. Skal de også løfte seg, må de ha kapasitet, sier avdelingsdirektør Terje Wistner for e-helse i KS.

12 år er gått etter at Stortinget bestemte at helseopplysninger skal følge pasienter gjennom hele pasientforløpet. Men fortsatt mangler kommunene pasientjournaler (EPJ) som kan kommunisere på tvers av sektorene i Helse-Norge.

Etter vrakingen av IKT-giganten Akson, og mens KS jobbet med Felles Kommunal Journal, bestemte regjeringen at tiden med statlig programfinansiering av pasientjournaler var forbi. 

Regjeringen lanserte i stedet en helseteknologiordning. Der kan kommuner søke om penger for å innføre journalløsninger og velferdsteknologi. 

Regjeringen: – Kommunene har ansvaret

I år har kommuner hatt mulighet til å søke på støtte til velferdsteknologi, digital hjemmeoppfølging og journalløsninger. 

Potten var på 71,2 millioner kroner, kommunene søkte om totalt 331,6 millioner kroner.

Regjeringen har understreket, senest i den nye nasjonale helse- og samhandlingsplanen 2024–2027, at hovedansvaret for digitalisering ligger hos aktørene i helse- og omsorgssektoren. 

«Det innebærer også å anskaffe og innføre egne journal- og fagsystemer, samt å endre tilhørende arbeidsprosesser og oppgavedeling,» skriver regjeringen. 

Advarte om dødsfall

Blant annet Riksrevisjonen har tatt opp konsekvenser ved manglende digitalisering i Helse-Norge. Riksrevisjonen slo i 2021 fast at manglende felles oversikt over legemidler førte til 27 dødsfall i 2016 og 2017. 177 ble alvorlig skadet. 

KS påpeker i et brev til helse- og omsorgsministeren at helseteknologiordningen er veldig god start, men at kommunene trenger mer hjelp fra staten for å øke gjennomføringskraften. 

KS advarer helseministeren om at et for sterkt fokus på et lokalt ansvar kan føre til en fortsatt fragmentering og skape avstand mellom kommunene som har ressurser og kompetanse og dem som ikke har det. 

KS ber om hjelp

KS mener at Helseteknologiordningen må videreutvikles og ber helseministeren om hjelp til følgende: 

• Mer penger som kan stimulere til flere anskaffer, innføring og økt gevinstrealisering.
• Kommuner og fylkeskommuner trenger også risikoavlastning
• Helseteknologiordningen må også omfatte innovative løsninger.
• Helseteknologiordningen bør også inkludere penger til felles samordning og erfaringsdeling om anskaffelser. 
  
• Penger til etablering av et felles kompetanseprogram i regi av kommunal sektor selv. Programmet bør utvikles i samarbeid med Helsedirektoratet.
• Penger til videre arbeid med utvikling av godkjennings – og sertifiseringsordninger. Arbeidet bør gjøres i samarbeid med KS (og kommuner), Helsedirektoratet og næringsaktørene.

– Ikke tilpasset kommunenes behov

I tillegg til at mange kommuner mangler kapasitet til å anskaffe og håndtere velferdsteknologi og nye journalløsninger, opplever kommuner at staten rullet ut nye e-helseløsninger uten å sikre at kommunene faktisk kan dra nytte av dem.

– Det er en realitet at kommunene betaler for løsninger som de ikke har rukket å ta i bruk, og som heller ikke nødvendigvis er tilpasset kommunens behov, sier Wistner.

Et eksempel på slike løsninger er kjernejournal.

Må gi avkall på gevinster

I tillegg har regjeringen satt et mål om at staten skal bruke 1,25 milliarder kroner på digital samhandling over seks år. Kommunene skal betale for statens digitale milliardsatsing ved pålagt gevinstuttak i kommunene.

Den digitale samhandlingen består i første omgang av pasientens prøvesvar, pasientens legemiddelliste, pasientens journaldokumenter (dokumentdeling) og pasientens måledata (datadeling for digital hjemmeoppfølging).

– Kommunene skal altså ta ut gevinster tilsvarende 1,25 milliarder kroner over seks år. Men nye undersøkelser viser at kommuner opplever det som krevende å ta ut gevinster, sier Wistner.