Larvik innfører utskjelt skatt i valgåret

I desember vedtok flertallet i Larvik kommunestyre å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger i 2023, etter forslag fra kommunedirektøren.

Det skjedde på Høyre-ordfører Erik Bringedals vakt, bare ni måneder før han takker for seg i lokalpolitikken.

– Vi gjorde det vi kunne for å prøve å unngå at det skulle skje, sier Bringedal.

Selv stemte han og resten av Høyre mot innføring av eiendomsskatt, men det gjorde ikke de to samarbeidspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Dermed ble løftet om «nei til eiendomsskatt i inneværende valgperiode» i partienes samarbeidsavtale, brutt.

De tre partiene har samarbeidet om makta i Larvik siden kommunevalget i 2019. Ap og Sp inngår nå i budsjettsamarbeid med MDG, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

– Samarbeidet har blitt litt vanskeligere, innrømmer Bringedal.

Kritiske røster

Eiendomsskatt er den eneste skatten av betydning som kommunene har myndighet til å bestemme selv, innenfor de nasjonale rammene i eiendomsskatteloven.

I fjor krevde norske kommuner inn 16 milliarder kroner i eiendomsskatt, viser de foreløpige Kostra-tallene. Halvparten av skattekronene kommer fra boliger og fritidseiendom.

Huseiernes Landsforbund mener eiendomsskatten er usosial, rammer skjevt og ikke tar hensyn til husholdningens inntekt, gjeld eller betalingsevne. Skattebetalerforeningen mener den fort kan bli en hvilepute for kommunene.

Kritikken ser ikke ut til å stoppe kommunene fra verken å innføre eller øke den upopulære skatten. Heller ikke i valgåret.

De foreløpige Kostra-tallene viser at 322 av 356 kommuner vil kreve inn en eller annen form for eiendomsskatt i 2023. Larvik er ny på listen. Det samme er Lavangen, som innfører eiendomsskatt på næringseiendom.

Ytterligere 29 kommuner har oppgitt til SSB at de har en eller annen form for økning i eiendomsskatten fra 2022 til 2023. De har enten ved økt skattesatsen eller innført skatt for en ny kategori eiendom.

Lett å la seg friste

Ifølge de foreløpige Kostra-tallene er det størst sannsynlighet for at man må betale eiendomsskatt på bolig og/eller fritidsbolig hvis man bor i en kommune med SV-ordfører – om man ser bort fra MDGs ene ordfører-kommune Vardø.

5 av 6 SV-styrte kommuner (83 prosent) har eiendomsskatt på bolig, viser Kostra-tallene.

Minst sannsynlighet for eiendomsskatt er det i kommuner med Høyre-ordfører. 19 av 35 (54 prosent) Høyre-styrte kommuner har eiendomsskatt på bolig og/eller fritidsbolig.

Larvik har budsjettert med 39 millioner kroner i inntekter fra eiendomsskatt inneværende år. 

Ordføreren forstår at det er lett å la seg friste.

– Larvik er i en vanskelig økonomisk situasjon, med høy gjeldsgrad og høyt rentenivå. Jeg ser at det kan være lett å ty til eiendomsskatt. Det ser vi også i andre kommuner. Det er stadig færre kommuner som ikke har eiendomsskatt, påpeker Bringedal.

Siste ord ikke sagt

Siden 2020 har antall kommuner med en eller annen form for eiendomsskatt økt fra 314 til 322.

Den nyinnførte skatten bekymrer ordføreren, ikke minst fordi den kan avskrekke folk fra å bosette seg i Larvik.

– Vi ønsker høyere innflytting. Her konkurrerer vi med nabokommunene Sandefjord og Tønsberg, som ikke har eiendomsskatt, sier Bringedal.

Til høsten vil valgkampen foregå uten Bringedal, men han tror ikke at siste ord er sagt i saken.

– Høyre går til valg på å avvikle eiendomsskatten, sier han.

Snudd hver stein

Varaordfører og tidligere ordfører i Larvik, Rune Høiseth (Ap), mener kommunen ikke hadde annet valg enn å innføre eiendomsskatt.

– Vi har i flere år snudd hver stein, men ostehøvelprinsippet holdt ikke lenger, sier Høiseth.

Varaordføreren mener inntektssystemet har mye av skylden for at Larvik har innført eiendomsskatt.

– Vi har alltid hatt en nøktern og ansvarlig drift. Et mer rettferdig inntektssystem ville gitt Larvik 200 millioner kroner mer, sier han.

Ap-varaordføreren mener kommunen har lagt seg på et overkommelig nivå. Skattesatsen er 1 promille av verdien, noe som er godt under makssatsen på 4 promille.

Kostra-tallene viser at 111 av totalt 247 kommuner med eiendomsskatt på bolig/fritidsbolig, har valgt høyeste skattesats.

I de fem kommunene med SV-ordfører har fire (80 prosent) lagt seg på høyeste sats. I de 104 Sp-styrte kommunene med eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig, har 53 (50,9 prosent) lagt seg på høyeste sats. 

Frp-styrte kommuner ligger i den andre enden av skalaen. I de to Frp-styrte kommunene med eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig er høyeste sats 2,7 promille.

Tar ikke gjenvalg

Varaordføreren i Larvik bedyrer at skattepengene ikke vil ende i det berømte, svarte hullet.

– Hovedsakelig skal pengene gå til å helse og omsorg, som utgjør om lag halvparten av kommunens budsjett, men også til skole og oppvekst.

Heller ikke Høiseth tar gjenvalg til høsten. Han kan se tilbake på to perioder som ordfører og én periode som varaordfører i Larvik, men risikerer også å bli husket som han som innførte eiendomsskatt i kommunen.

– Jo da, sånn er det. Nå blir det andre som må fronte denne saken, sier Høiseth.