Leser trosbekjennelsen på julesamling

Det har stormet rundt skolene i Voss etter at rektorene tidligere denne måneden bestemte seg for å droppe skolegudstjenesten. Saken har vært bredt omtalt i mediene og også diskutert i Stortinget.

Som Kommunal Rapport omtalte nylig, ble løsningen på floken å omdefinere skolegudstjeneste til julesamling - som ikke skal inneholde bønn og forkynnelse.

«På bakgrunn av dette vil julesamlingen bli regnet som obligatorisk undervising for alle elever, og alle skoler i kommunen skal delta i sin lokale kirke», heter det i en pressemelding som gikk ut om saken.

Dokumentet “Rammeverk for jolesamling med skulane” fulgte med som vedlegg til pressemeldingen.

Human-Etisk Forbund reagerer i dag sterkt på at det som kommer frem i denne artikkelen om at skolenes undervisning inneholder forkynning.

«Jeg tror på Jesus Kristus»

Utdanningsdirektoratets retningslinjer slår fast at skolene har anledning til å gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling, men understreker samtidig at gudstjenesten ikke kan være en del av KRLE-faget.

Prosten i Voss, Arild Hellesøy, bekrefter at det er riktig som det står i rammeverket for julesamlingene: Presten som leder samlingen kan ha på seg “prestedrakt med kyrkjeårets farge”, og han skal lese Velsignelsen, Fader Vår og Den apostoliske trosbekjennelsen for elevene.

Sistnevnte tekst presenteres på hjemmesiden til Den norske kirke under kapittelet “kristen tro”. Den omtales her som en av tekstene som uttrykker “det mest sentrale i den kristne tro”.

Konsekvensen av dette er at presten foran elevene vil fremføre fraser som “Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre”, og “Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn”.

– Rektorene og kirken er blitt enige om at disse elementene har en naturlig plass i julesamlingen. Utgangspunktet er at disse er hentet fra læreplanen i KRLE-faget, der det står at barna skal ha kjennskap til disse tekstene, sier Hellesøy.

Men verken prost eller kommune mener at regler vil bli brutt, ettersom de ikke skal gjennomføre noen gudstjeneste med elevene - men det de har definert som en “jolesamling”.

Ber selv, men oppfordrer ikke elevene

– Kan det være riktig som det står i pressemeldingen, at julesamlingene i kirken er fri for bønn og forkynnelse når disse tekstene leses opp?

– I læreplanen er det slått fast at barn skal kjenne til innholdet i disse tekstene. At de får møte tekstene i en kirke vil understreke konteksten der de hører hjemme. Dette kan følges opp i undervisningen om kristendom på skolen.

– Henvender ikke du deg til din Gud når du står oppkledd i prestedrakt og leser disse tekstene i kirken?

– I en gudstjeneste gjør jeg det. Men i denne julesamlingen fremfører jeg tekster som barna skal kjenne til i rammen av KRLE-faget.

- Men er det ikke da å regne som bønn og forkynnelse?

– Forskjellen mellom julesamlingene og en vanlig gudstjeneste er at vi ikke oppfordrer elevene til aktiv deltakelse. Vi vil utelate introduksjonen av tekstene som vanligvis skjer under en gudstjeneste. Da henvender presten seg til menigheten og sier “la oss bekjenne” eller “la oss vende oss til Gud”.

Har ikke alternativt opplegg

– I gudstjenesten starter presten med å si “la oss be”. Hadde han gjort det under julesamlingen, hadde han inkludert elevene i bønn. Men det gjør han ikke nå, derfor blir dette et inkluderende tilbud til alle, mener kommunalsjef i Voss kommune, Else Berit Kyte.

Hun har ikke selv deltatt i diskusjonen om skolegudsteneste, da hun mener at den omhandler undervisning i obligatorisk skoletid.

– Det ligger i opplæringsloven at rektorene har ansvaret for undervisningen, når det gjelder obligatorisk opplæring.

– Men det er altså obligatorisk for elevene å delta i julesamlingen?

– Ja, ettersom dette ikke er en gudstjeneste med forkynning, så kan rektorene bestemme at undervisningen skal være obligatorisk del av KRLE-faget, å lære om kristendomen.

– Kan elevene søke fritak?

 – Hvis vi mottar en søknad om fritak fra undervisningen vil vi selvfølgelig behandle den på vanlig måte etter reglene i opplæringsloven.

Kommunal Rapport har forsøkt å innhente kommentarer til denne saken fra to Voss-rektorer, men uten å lykkes.