Kommunal Rapport AS

Boks 1940 Vika, 0125 Oslo
Orgnr. 946770663 MVA

Telefon

E-post

86 prosent av kommunene som har merforbruk, rapporterer om merforbruk innen pleie og omsorg. - Tjenester som er avgjørende i folks liv, står på spill, mener KS-lederen.

Mangler milliarder til kommuner og fylkeskommuner: – Velferdstjenester over hele landet er i spill

En helt fersk undersøkelse gjennomført av KS sine kommuneøkonomer, viser at kommuner og fylkeskommuner ligger an til en massiv budsjettsprekk på rundt 10 milliarder kroner i 2024.

Tone Sidsel Sanden
Publisert

– Det er for lite penger til å finansiere det innbyggerne forventer, og det Stortinget har pålagt kommunene å levere. Det må regjeringen og Stortinget ta innover seg – umiddelbart, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

I undersøkelsen fra KS kommer det fram at kommuner og fylkeskommuner er kraftig underfinansiert i 2024.

– Grunnmuren rister nå i norske kommuner og fylkeskommuner. Det går ikke i hop lenger. Velferdstjenester for folk over hele landet er i spill, sier Helgesen.

– Alvoret er større enn noen gang, legger hun til.

Om undersøkelsen:

- Undersøkelsen er per 2. tertial 2024 – altså situasjonen 1. september. KS har spurt om «forventet økonomisk status for 2024.

- 131 av 170 kommuner rapporterer om merforbruk. Kommunene som har svart utgjør 69 prosent av folketallet utenom Oslo.

- 85 prosent av de med merforbruk sprekker på pleie og omsorg. 37 prosent på barnehage, 61 prosent på grunnskole, 57 prosent på sosiale tjenester.

- Samlet rapporteres det om merforbruk på nesten 6 milliarder kroner fra de 170 kommunene som har svart på KS’ undersøkelse.

- Kommunenes sprekk på 6 milliarder inkluderer ikke renteutgifter eller den ventede skattesvikten. Derfor er situasjonen enda verre.

- Etter 1.tertial var andelen med merforbruk det samme hos kommunene (3 av 4). Det er bekymringsfullt at andelen holder seg, ettersom kommunene nå har foretatt kutt og justeringer.

- 13 av 14 fylkeskommuner ekskl. Oslo, melder om merforbruk/mindreinntekter i størrelsesorden 1,2 mrd. Kroner (generell prisvekst, rentenivå, skatt og merforbruk i tjenestene)». 0,8 milliarder er merforbruk i tjenestene til fylkeskommunene). Oslo og Nordland fylkeskommune har ikke svart.

- Utfordringen i kollektivsektoren er større enn merforbruket indikerer. Flere fylkeskommuner har foretatt kutt i rutetilbud og økt takstene.

- Kommunene vil dra med seg underskuddet inn de neste årene, og det vil forsterke krisen i økonomien.

- Regjeringens vekst i frie inntekter for 2024 er 2,5 milliarder for kommunene. Dette vil nå bare gå til å dekke opp deler av utfordringene, og er ingen reell satsing.

Undersøkelsen er basert på tall fra 2. tertial 2024 – altså situasjonen 1. september. KS har spurt kommuner og fylkeskommuner om «forventet økonomisk status for 2024».

170 kommuner og 14 fylkeskommuner har svart.

Trenger et kraftig løft umiddelbart

Det rapporteres om merforbruk på nesten seks milliarder kroner fra de 170 kommunene som har svart på KS’ undersøkelse.

Samlet kan en forvente at kommunene vil sprekke med om lag 8–9 milliarder kroner, er anslaget fra kommuneøkonomene i KS. Da er heller ikke Oslo medregnet. 

I disse tallene er verken skattesvikten eller renteutgiftene lagt inn.

– Det betyr at tallene i realiteten er større. Nå trenger vi et skikkelig løft i statsbudsjettet. Pengene statsråden snakker om er spist opp for lenge siden, sier Helgesen.

Tre av fire kommuner melder om merforbruk. 86 prosent av kommunene med merforbruk har det innen pleie og omsorg. I tillegg ser KS i undersøkelsen en sterk vekst i grunnskole og barnehage på grunn av tilrettelagt undervisning.

– Regjeringen snakker om en historisk satsing på kommunene. Den reelle veksten i frie inntekter på 2,5 milliarder i 2024 oppleves ikke slik ute hos lokalpolitikerne og innbyggerne. Disse nye tallene viser gapet mellom hva Stortinget betaler for og hva kommunene leverer. Det som står på spill, er tjenester som er avgjørende i folks liv. Barnehager, grunnskole, videregående opplæring, pleie- og omsorgstjenester og kollektivtrafikk, sier Helgesen.

KS-leder, Gunn Marit Helgesen, mener tallene i den nye undersøkelsen er bekymringsfulle.

Fylkeskommunene må kutte i kollektivtilbudet

13 av 14 fylkeskommuner melder om merforbruk i størrelsesorden 900 millioner kroner i tjenesteproduksjonen.

– Kollektivtrafikken mangler 400 millioner og videregående opplæring 300 millioner. Utfordringen i kollektivsektoren er større enn merforbruket indikerer. Sprekken er i realiteten større, blant annet har flere fylkeskommuner foretatt kutt i rutetilbud og økt takster, sier Helgesen.

Ifølge KS får de daglig tilbakemeldinger fra sine medlemmer. 

Helgesen forventer at regjeringen og Stortinget tar på alvor og møter bekymringen fra lokalpolitikerne med handling.

– Statsråden, regjeringen og Stortinget må kommunisere ærlig til innbyggerne hva statsbudsjett innebærer for tjenestetilbudet og velferden til folk. Det er bekymringsfullt at tallene ser slik ut mot slutten av året. Nå har mange kommuner og fylkeskommuner allerede begynt å gjennomføre kutt og omstillinger, og likevel er det så mye mer som skal til, sier Helgesen.

Handler om mer enn dyrtid

Regjeringen og Stortinget viser ofte til at det som nå treffer kommunene er den samme dyrtiden alle innbyggere merker i privatøkonomien, men dette handler om noe mer enn det, mener KS-lederen.

– Situasjonen er satt på spissen med høy rente, prisstigning, mange flyktninger fra Ukraina, det er vanskelig å rekruttere nok personell som gir økte kostnader i overtid, vikarbruk og innleie. Men det underliggende presset er ikke noe som går over før man fullfinansierer oppgavene og reduserer den statlige styringen, sier hun.

Helgesen sier at det er behov for en kraftig økning i bevilgningene nå, men at kommunene også trenger mer frihet.

– Det handler ikke bare om mer penger – det er også avgjørende at Stortinget fjerner mye av detaljstyringen. Det er haugevis med unødvendige forskrifter og lover, som fører til byråkrati og svekker den lokale friheten. Det svekker til slutt det totale tilbudet til innbyggerne. Nå må Stortinget viser mer tillit til kommune- og fylkespolitikerne. Det blir bare viktigere med strammere økonomiske rammer og strammere arbeidsmarked, sier KS-lederen.

Slik er situasjonen:

· I undersøkelsen bekreftes tallene fra KS-undersøkelse i mai med at merforbruket er størst innenfor pleie og omsorg. Det er vanskelig å rekruttere nok personell som gir økte kostnader i overtid, vikarbruk og innleie

· I tillegg ses en kraftig vekst i grunnskole- og barnehagesektoren.

· Engangsinntekter på skatt, som har blitt kjent på slutten av året, har bidratt til at kommunene og fylkeskommunene har hatt gode netto driftsresultater i perioden 2016 til 2022. Store deler av dette er brukt til å bygge reserver og buffere og i begrenset grad brukt til å øke tjenesteproduksjonen. I en overgangsperiode har dermed kommuner og fylkeskommuner hatt mulighet til å opprettholde tjenestetilbudet selv om kommuneøkonomien er under press. Det ser en også at mange kommuner gjør i 2024, men bufferne ser ut til å tømmes mye raskere enn det man hadde trodd.

· Engangsinntektene på skatt har likevel skjult de underliggende utfordringene i de foregående årene, og har kanskje bremset nødvendige omstillinger.

· Det er flere årsaker til denne krevende økonomiske situasjonen kommunesektoren nå står i. Som følge av uventet høy prisvekst har det reelle inntektsnivået avtatt siden 2021. Når det tas hensyn til merkostnader til demografi, er det reelle nivået på de frie inntektene i 2024 om lag på samme nivå som i 2016.

· Det betyr at den faktiske reelle veksten de frie inntektene i denne perioden bare har dekket økte kostnader sektoren har hatt som følge av befolkningsutviklingen og nye oppgaver. Det har ikke vært intensjonen i de årlige budsjettene der det har blitt lagt inn et handlingsrom utover kostnadsvekst og demografi blant annet til bindinger innenfor veksten av de frie inntektene. Den uforutsette prisveksten i 2021 og 2022 har spist opp dette handlingsrommet.

· I tillegg har det vært en kraftig renteoppgang som også presser kommuneøkonomien, riktignok fra et veldig lavt nivå i 2021. Hvis rentene kommunesektoren betaler øker i takt med styringsrenta til Norges Bank, er de årlige rentekostnadene for sektoren nå 15 mrd. kroner høyere enn i 2021.

· Flere fylkeskommuner melder nå om særskilte utfordringer innen kollektivsektoren. Manglende kompensasjon for spesielt høy inflasjon innenfor sektoren har ført til kraftig prisvekst på fylkeskommunenes kontrakter. Flere fylkeskommuner har økt sine kollektiv-budsjetter innenfor egen ramme i 2023 og 2024, men melder nå om vesentlige kutt i ruteproduksjonen.

· Den store gruppen ukrainere som er kommet til Norge er mer kostnadskrevende enn først antatt. Beregningsutvalget har undersøkt om det er rimelig forskjell mellom kommunenes utgifter og de statlige tilskuddene. Kartleggingen viser at dekningsgraden for integreringstilskuddet har falt fra 97 prosent i 2022 til 92 prosent i 2023.

 

 

økonomi nyheter
Powered by Labrador CMS