Mer enn hver tredje kommune innfrir ikke de økonomiske anbefalingene

De endelige Kostra-tallene viser at 137 norske kommuner ikke klarer å innfri anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) om et netto driftsresultat på minst 1,75 prosent av brutto driftsinntekter.

Det betyr at mer enn hver tredje kommune har en drift som er svakere enn anbefalt.

– Det er flere årsaker til det svake driftsresultatet, sier rådmann i Søndre Land, Arne Skogsbakken.

I 2021 var netto driftsresultat i Søndre Land 2,1 prosent av brutto driftsinntekter. I fjor endte driftsresultatet på – 7 prosent, viser de endelige Kostra-tallene. Det er en negativ endring på 9,1 prosentpoeng. 

Dermed klarer ikke Søndre Land å innfri anbefalingen fra TBU.

– Tøft år

Rådmannen nevner fire hovedårsaker: Kraftig reduksjon i tilskudd til ressurskrevende brukere, bygging av et nytt omsorgssenter som ble dyrere enn forutsatt, dårlig finansavkastning og høye strømpriser.

Kommunen har allerede tatt flere grep, blant annet ser Søndre Land på hvordan deler av tjenestene kan effektiviseres.

Skogsbakken er likevel bekymret for framtiden.

– Vi hadde endelig begynt å puste litt med magen, så kom lønns- og, ikke minst, trygdeoppgjøret. Vi blir hardt rammet. 2023 blir et tøft år, sier Skogsbakken.

Usikker framtid

Også Marker kommune merket fjoråret. I fjor var netto driftsresultatet på – 1,9 prosent av brutto driftsinntekter, mot 6 prosent i fjor. Det er en negativ endring på nesten 8 prosentpoeng. 

– 2022 var et spesielt år, konkluderer fungerende rådmann Vidar Østenby.

Særlig koronaettervirkningen slo innover Østfold-kommunen, ifølge Østenby.

– Vi ble kompensert noe, men ikke alt. Det tærte på økonomien.

Han nevner også merforbruk innen pleie og omsorg og en barnevernsreform som slo hardt ut. Ifølge rådmannen har kommunen iverksatt flere tiltak. Kommunen er også i gang med en gjennomgang av tjenestene. 

Selv om kommunen har penger på bok og det Østenby beskriver som «god kontroll på situasjonen», er han bekymret for de neste årene.

– Forslaget til nytt inntektssystem slår meget uheldig ut for Marker. Nå vet vi jo ikke hvordan det nye inntektssystemet blir, men vi må ta grep og gjøre omstillinger.

Investeringene står også i kø. Skole, barnehage og renseanlegg står på listen.

– Vi jobber hver dag for å prøve å få endene til å møtes, men ser ikke veldig lyst på framtiden, sier Østenby.

Inntekter fra havbruk

På landsbasis er det 219 kommuner som innfrir TBUs anbefaling. Dette tilsvarer 61,5 prosent av landets kommuner. 

Av kommunene med best driftsresultat finner vi mange gjengangere som Suldal, Aurland og Lurøy med god driftsmargin på henholdsvis 28,6 og 24,7 prosent.

Av kommuner med den sterkeste økningen i sitt driftsresultat det siste året har Flatanger gjort det sterkt. Trøndelagskommunen økte resultatet på 2,7 prosent i 2021 til sterke 17,9 prosent i fjor. Hovedsakelig skyldes de sterke tallene ekstraordinære inntekter fra blant annet Havbruksfondet.

– Vi er en rimelig stor havbrukskommune, og i fjor fikk vi 40 millioner Havbruksfondet. Det var mer enn vi hadde budsjettert med, og i tillegg får vi gode inntekter fra eiendomsskatt på et vindkraftverk, sier rådmann Rune Strøm i Flatanger.

Har kontroll

Strøm peker på at de ekstraordinære inntektene blir brukt til investeringer og prosjekter av ikke varig art. Han mener kommunen har god kontroll på økonomien, men han peker på at inntektene fra Havbruksfondet svinger mye. I inneværende år ligger det ikke an til et plussresultat i Flatanger.

– I år har vi budsjettert med et negativt driftsresultat på 5 millioner kroner, men jeg vil si vi har en tilfredsstillende økonomi, sier Strøm.

Lavangen i Sør-Troms har også lagt bak seg et sterkt driftsår. Fra å levere et minusresultat på 0,1 prosent i 2021, løftet kommunen seg i fjor opp på 12,7 i pluss.