Nå har de unge fått et sted å henge

I 2020 søkte 38 kommuner om å få midler og hjelp til å skape nye, morsomme og tilgjengelige aktivitetstilbud i sine nærmiljøer. Det var den frivillige organisasjonen Tverga som skulle dele ut midlene.

– Vi ville skape et aktivitetsløft. Anlegg og møteplasser ser ofte like ut – vi ønsket å få fram noen kreative løsninger. Dette er ikke noe som er løst over natta. Vi er veldig opptatt av medvirkning, at kommunene brukte tid på å snakke med brukerne, sier prosjektleder Vegard Sines Petersen i Tverga.

Målet er å inspirere kommunene til å skape nye, kreative uteområder.

Larvik, Gjøvik, Vinje, Nordre Follo, Trysil og Vestby ble plukket ut og fikk tildelt mellom 1,5 – 2,5 millioner hver til etablering av kreative omveier i sin kommune. 

Trysil-knuten

Nylig åpnet Trysil-knuten på flomvollen ved Trysil sentrum. 

Bakgrunnen var at ungdommen i Trysil savnet et sted å henge og at det var få aktiviteter for dem. Etter innspill fra de unge, har parken Trysil-knuten nå blitt et aktivitetsområde med hinderløyper med fallunderlag og hybridgress som skal tåle vann, grillplass, gapahuk og sandstrand. Hybridgress er en kombinasjon av kunstgress og ekte gress.

Flomvollen ble bygd i 2007 for å beskytte Trysil sentrum mot en 200-årsflom. 

– Konseptet for aktivitetsområdet er ei hinderløype i ulik vanskelighetsgrad der noen av hindrene er som knuter, derav navnet Trysil-knuten, forteller prosjektleder Ole Petter Blestad i Trysil kommune.

For å få til en aktivitetspark på en flomvoll, var det flere nye og ukjente hensyn som måtte tas. Den tette duken i vollen skulle ikke punkteres, samtidig måtte anlegget bygges for å tåle en vårflom.

Anlegget hadde en totalramme på 5,5 millioner kroner inkludert spillemidler og 1,750 millioner fra Tverga.

– Vi syns det ser veldig bra ut, sier prosjektleder Blestad dagen før åpningen.

– Vi er spente på om det vil fungere som tenkt – spesielt når det kommer en flom. Alle fundamenter er konstruert for det – men vi er spente på hvordan fallunderlaget og hybridgresset blir.

Vinje er i gang med byggingen av sin kreative omvei. Reinparken skal offisielt åpnes om et år. Parken blir tilrettelagt for alle brukere i alle aldersgrupper. Her får sykkelentusiaster muligheten til å sykle både på vegg, i skog og på humpete sykkelløyper. Joggere får en kilometer med tilrettelagt sti, badere får en tilrettelagt kulp og de som bare vil henge rundt får hengestoler og ulike sitteplasser. Reinparken skal være et helårsanlegg med ulik bruk sommer og vinter. For eksempels skal hoppbakke for sykkel kunne brukes som akebakke på vinteren.

Villrein er et gjennomgående tema i parken. Parken skal fremstå som mest mulig naturlig ved bruk av materialer som tre, stein og lyng.

– Anlegget fremstår nok som større enn folk hadde sett for seg, og det ligger midt i hjertet der annen aktivitet også skjer, for eksempel fotball, kulturskoleaktiviteter og annet. Dette gjør at parken blir et naturlig møtested, melder vinjelos Silje Hagen.

Virtuell virkelighet på ekte

Vegard Sines Petersen i Tverga trekker fram Larvik som kanskje har det mest innovative prosjektet.

– De kobler sammen spillteknologi og ser hvordan det kan fungere utendørs.

– Etter en lang prosess, er vi nå i ferd med å realisere første fysiske byggetrinn ute i Hagadumpa, sier Guro Hesser som er leder for Parkavdelingen i Larvik.

Hagadumpa har en topografi som inviterer til klatring, aking og utforskning. Dumpa blir brukt om vinteren, men hvordan få unge til å bruke området hele året?

Larvik ønsker å «gameifisere» dumpa, å lage en slags virtuell verden der brukerne kan løse ulike oppdrag fysisk.

– Kongstanken i vårt prosjekt er å utvikle en digital app, som skal bidra til å få barn og unge som liker spill til å dra ut i parken og samle poeng i appen ved å dra opp til parken, henge/ spille der med venner og gjøre fysiske aktiviteter. 

En slik app er nå under utvikling, men det mangler fortsatt finansiering til å få den helt klar.

Byggingen av området består av flere byggetrinn. Det første trinnet er planlagt ferdig våren 2025. Da skal en basketbane med amfi stå klart, husker, karusell og belysning og strøm til å lade mobiltelefoner.

Budsjettet er på rundt sju millioner kroner inkludert de 3,425 millionene fra Tverga.

 Få ned pulsen

I Gjøvik er arbeidet med en lav-puls-aktivitetspark under arbeid. Den skal stå ferdig i oktober, men åpnes først i mai. 

– Dette blir en park der det er fokus på roligere og lun stemning, ikke med actionfylt aktiviteter som fotball og skateboard. Målgruppa er alle fra barnehagealder til eldre, sier Anders Lien som er rådgiver idrett i Gjøvik kommune.

Parken skal bestå av fire minigolfbaner, hinderløyper med balanseelementer, trampoline, grillplass, kunstgress for klubb og boccia, noen frisbeekurver og skap hvor man kan låne utstyr.

– Et utlånsskap?

– Planen er at man skal kunne gå inn på en nettside for å reservere utstyret man trenger til aktivitetene, og trykke på en skjerm på skapet for å få det ut og levere det tilbake. Vi måtte være innovative. Det blir spennende å se hvordan det vil funke.

Parken har en totalkostnad på tre millioner kroner. Kommunen har bidratt med en halv million – resten er spillmidler og fra Tverga, ifølge Lien.

– Vi håper flere kommer seg ut og blir mer aktive. En park der folk synes det er hyggelig å være.

Frykter Venezia blir lagt på is

– I Nordre Follo skulle en gjengrodd elv bli til Siggerudkanalen, et slags Venezia med aktivitetsmuligheter både langs vannet og på vannet. En sti langs kanalen skulle etter planen stå ferdig i vår.

Men naturen er ikke helt på lag med drømmene og ideene i Nordre Follo. Tiltak langs vann vil by på for store utfordringer.

– Det er så mange dyrearter å ta hensyn til, og så er det mye leire i jorda, sier virksomhetsleder Sissel Gransæther i Nordre Follo.

Men kommunen har ikke gitt helt opp, selv om drømmene har blitt nedskalert.

– Vi jobber oss gjennom byråkratiet, men jeg frykter lille Venezia blir lagt på is.

Hun tror likevel de skal få til noe, selv om det blir uten stier, møteplasser, gapahuker, kafé og kanoutlån. Først må elva ryddes for skrot og gamle rør for å gjøre området mer tilgjengelig.

– Vi har klart å skape blest, men blir det ingenting, er det trist. Men kanskje vi klarer å få til en møteplass ved ei bro der.

I Vestby skulle jentene få sitt eget aktivitetsområde, men kommunen avsluttet arbeidet på grunn av kostnadene det ville medføre å utvikle prosjektet. 

Prosjektmidlene fra Tverga ble fordelt på de resterende fem kommunene.

 – Ikke så lett

Medvirkning og tverrfaglig samarbeid måtte være forankra for at kommunene skulle få midler til sine prosjekt. Sines Petersen berømmer kommunene som ble plukket ut. Kommuneøkonomien har vært presset de siste årene, og i tillegg har krigen i Ukraina ført til at det har blitt dyrere å bygge.

– Det er ikke så lett å skape noe helt nytt.

Forskningsprosjektet «Samskaping av aktive møteplasser» (SAM) følger En morsom omvei. Prosjektet ledes av Institutt for folkehelsevitenskap v/ NMBU og gjennomføres sammen med Asplan Viak, Folkehelseinstituttet, Syddansk Universitet Tverga. Forskningsprosjektet skal etter planen avsluttes i desember 2025.