Annonse
Nasjonale prøver: Nedgang i regneferdighetene til åttendeklassingene
Åttendeklassingenes prestasjoner i regning går ned for andre året på rad i de nasjonale prøvene. Også femteklassingene har en nedgang, men ikke like kraftig.
I engelsk går prestasjonene noe opp blant både åttendeklassingene og femteklassingene.
– Årets elevkull på 8. trinn presterer to skalapoeng svakere enn 2022-kullet i regning. I lesing presterer elevene likt med fjorårets kull, noe som er litt over ett skalapoeng svakere enn i 2022, skriver Utdanningsdirektoratet i sin oppsummering av de nasjonale prøvene.
I 2022 scoret elevene på åttende trinn 50 poeng i regning på de nasjonale prøvene, i 2023 var resultatet gått ned til 48,8, mens de i år endte på 48,1 poeng.
Kjønnsforskjeller
Samtidig har antallet elever på laveste mestringsnivå økt fra 9,3 prosent i 2022 til 14,4 prosent i 2024.
– Samlet sett har andelen elever på laveste mestringsnivå økt med 5 prosentpoeng siden 2022. Gitt 60.000 elever, tilsvarer økningen om lag 3100 flere elever på laveste mestringsnivå, ifølge Utdanningsdirektoratet.
Jentene får i snitt 1,6 poeng mer enn guttene i lesing i 2024, mens guttene får i snitt 2,3 poeng mer enn jentene i regning. I engelsk presterer guttene og jentene relativt likt.
Prøvene ble gjennomført i høst, og 60.000 elever på 8. trinn deltok.
– Viktig å bruke resultatene
På 5. trinn deltok 56.000 elever. Femteklassingene gjorde det litt svakere i lesing og regning enn fjorårets kull, men litt bedre i engelsk enn fjorårets kull.
– Vi er opptatt av at alle skoler bruker disse resultatene til å se hva elevene sliter med, og hvor det er spesielt viktig å ta tak, sier utdanningsdirektør Morten Rosenkvist.
I 2022 scoret elevene på femtetrinn 50 poeng i regning. I 2023 gikk scoren ned til 49,7 og i 2024 49,4. I lesing har scoren gått ned fra 50 i 2022 til 49,1 poeng i år.
Kjønnsforskjellen blant femteklassingene er størst, og øker mest, i regning. Det er nå dobbelt så mange gutter som jenter som presterer på det høyeste mestringsnivået.
Utdanningsministeren: – Bekrefter utviklingen
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sier til NTB at tallene bekrefter den utviklingen vi har sett de siste ti årene.
– De understreker viktigheten av de endringene som nå gjøres i norsk skole for å gjøre undervisningen mer praktisk, få bedre balanse mellom skjerm og bok, mer respekt for læreren og skape mer lek og mestring de første årene i skolen, sier hun.
Venstre-nestleder Abid Raja mener det haster med konkrete tiltak for å skape en bedre skolehverdag.
– Skolesektoren er dessverre den store taperen i regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Det er altfor lite penger og tiltak som settes inn for å snu den negative utviklingen, sier han.
Frps utdanningspolitiske talsperson, Himanshu Gulati, ønsker å innføre en mer nivåtilpasset undervisning.
– Vi må greie å løfte alle, både de som sliter og sørge for at de flinke også får utfordringer. Vi må vise ledelse og handling om vi ønsker å snu den negative trenden som norsk skole nå er inne i, sier han.